Problemene med trafikksikkerhet og fartsputer på Vatne handler om dårlig planlegging på 1970- og 80-tallet, mener Torleiv Robberstad. Nestlederen i utvalg for tekniske saker mener at det ikke ble tatt hensyn til framtidig vekst på Riska med medfølgende økt trafikk. Planfri krysning av vegen er eneste farbare vei på sikt.
Fartsputene på Vatne har skapt sterke reaksjoner blant de som daglig bruker vegen, men Vegvesenet har stått fast på at det vil være for kostbart og teknisk komplisert å bygge bro over vegen. Dessuten skaper forhold knyttet til grunneiere ytterligere problemer for slike planer. Robberstad kjøper ikke Vegvesenets argumentasjon:
- Det er ikke uvanlig at når en må fikse på ting som ikke er godt nok, så må en delvis risikere problemer med grunneiere foruten tekniske utfordringer som må løses. Så dette er ikke noe nytt, og slike ting lar seg vanligvis løse dersom behovet bare er stort nok, sier Robberstad.
Han understreker at han ikke har inngående kunnskaper om grunneierforhold i denne aktuelle saken, og at han uttaler seg på generelt grunnlag.
Utvalg for tekniske saker hadde møte den 3. september. Etter at det viste seg å ikke være mulig å flytte gangbroen som ligger på Hana opp til Vatne, gikk et enstemmig utvalg inn for å søke tilskudd til ny bro via "sekkeposttiltak" i Transportplan Jæren. Robberstad mener at det absolutt bør være gode muligheter for å få tilskudd til en gangbro i dette området.
- Byplansjefen vil anbefale at prosjektet vurderes i forbindelse med revisjon av kommunens trafikksikkerhetsplan, sier Robbestad.
- Vi mener at tiltakene med fartsputer bør være provisoriske, og at vi på lengre sikt bør få på plass en planfri kryssing, med bro ved Dybingvegen. Det vil i tilfelle bli en del av trafikksikkerhetsplanen i kommunen, sier Robberstad.
Er det et problem?
- Er det virkelig et stort problem at de som kjører på denne vegen må senke farten litt på en så kort strekning, og dermed miste rundt et minutt i reisetid?
- Jeg synes ikke det grann synd på meg selv eller andre som må slå av farten og dermed miste et minutt eller to, der er vi nok litt bortskjemt. På den annen side kan jeg forstå at det ikke er så kjekt å måtte bremse ned og så gasse på, det er lite kjøreøkonomisk. Men vi må veie det opp mot folk som må krysse vegen til fots. Fotgjengere og syklister er helt forsvarsløe på vegen, understreker Robberstad.
- Det er likevel dårlig at tidligere tiders kortsynthet gir denne typen brukskollisjon mellom bilister og myke trafikanter. Men det er viktigere å ta hensyn til de myke trafikantene enn til at bilister må bruke et ekstra minutt på kjøreturen.
Mer støy?
Robberstad mener at dagens tiltak kan ha skapt problemer med mer støy fra trafikken.
- En del av klagene går på at fartsputene skaper mer oppbremsing og akslerasjon, samt lyd når bilene kjører over fartsputene. Det viser at fartsdempende tiltak kan skape mer trafikkstøy.
- Er det virkelig sånn at lavere fart har skapt større problemer med støy?
- Ifølge leserbrev i Aftenbladet så er svaret ja. Men det må du i så fall sjekke, understreker Robberstad.
- Det primære her er at en burde vært tidligere ute og sett at der større veger går gjennom boligområder blir det alltid et problem. De problemene vil både handle om trygghet og om trafikkstøy for boligene langs vegen. Det viktigste er selvsagt tryggheten, sier Robberstad.
Venstrepolitikeren gikk selv inn i politikken for tretti år siden som en direkte følge av trafikale spørsmål knyttet til Riksveg 13 forbi Austrått. Her ble løsningen å bygge en kulvert.
Robberstad trekker trådene langt bak, men også langt fram, og stiller et åpent spørsmål i forbindelse med den videre planleggingen:
- Sett at ferjefritt samband til Ryfylke ikke skal gå i en lang tunnell, men at vi får bro over Høgsfjorden i stedet. Hvor skal da vegsambandet mellom broen og Sandnes og Jæren da gå? Blir det gjennom Nordedalen eller gjennom Hogstad? Det kan det være klokt å se litt nærmere på allerede nå, sier han.
Ellers legger Robberstad vekt på at riksveg 13 er eneste trafikkåre mellom Riska og flatjæren med Sandnes og Stavanger, og at vegen derfor må prioriteres.
Redaktør -