Den lokale verdensveven

26.06.2014
Den lokale verdensveven
Den spesielle omspolemaskinen som Hærems far og onkel fant opp, er basert på en sykkel, fire nøster ull og litt hamp.

Det er høysesong for Ledaal Teppeveveri. Både private og offentlige bygg skal smykkes med tekstiler fra familiebedriften før sesongens store fester.

 -Akkurat nå går det mye i kirkeløpere som skal benyttes under konfirmasjoner, forteller Cathrine Hærem, innehaver av landets eneste gjenlevende teppeveveri, Ledaal Teppeveveri. ? Men også privatmarkedet har en oppblomstring nå når folk skal ta i bruk hyttene for sesongen.

Neste travle periode blir når de flytter inn og hjem igjen:

-Så vi håper på dårlig vær i august, ler Hærem.

 

Egen oppfinnelse

Veveriet på Våland så først dagens lys i 1949, da Hærems far og onkel ble inspirert av morens håndarbeid og fant opp en egen veveteknikk:

-Basert på en sykkel, fire nøster ull og litt hamp, laget de en egen omspoleringsmaskin – som det altså kun er vi som har.

Både denne og resten av maskinparken fra 1880-åra er fremdeles i bruk, men nå er det altså Hærem og mannen Steffen Wesnes, som holder i trådene.

-Ja, jeg er jo fostret opp på dette ? ødelagt fra fødselen av, ler veversken. -Og barna våre er også med ved behov.

Produksjonen består for det meste av tepper til bruk under salong- og spisebord, men det har også blitt noen meter rød løper, for eksempel til Dronning Sonja.

-I tillegg arrangerer vi kurs, for eksempel i hekling av puffer og tepper.

 

Levende museum

Selve veveriet holder til i kjelleren i Rosenkrantzgate, med butikk i etasjen over som de deler med Ullform. Og de åpner gjerne dørene for besøkende både oppe og nede:

-Som de første i regionen, fikk vi akkurat status som Économusée. Det er et kvalitetsstempel som først ble innført i Canada for 20 år siden, og skal synliggjøre bedrifter som driver med gamle håndverkstradisjoner. Vi blir altså et slags levende museum der folk kan se oss i arbeid.

Hærem har tidligere vært på studietur i Canada hvor hun fikk stor sans for opplegget.

-Jeg oppdaget at det var som å komme inn på kjøkkenet til folk, mer enn å besøke en turistattraksjon. Ved å besøke folk i arbeid, ble det mer privat, upolert og ekte.

 

Lun minimalisme

Likevel er Hærem opptatt av at man ikke skal bli værende i fortiden.

-Vi må også tenke fremtid!

Det innebærer blant annet å følge med på moter og trender, både gjennom interiørblader og messer i inn- og utland.

-Mange av kundene våre er privatpersoner, og de kan selv velge design og farger på teppene sine.

De siste årene har minimalismen rådet – og det begynner å bli litt vel mye svart, hvitt og grått for Hærem.

-Jeg synes kanskje vi kan bruke litt mer piff og farger. Og folk begynner heldigvis nå å tåle for eksempel en liten touch av rødt, smiler hun.

Da minimalismen først gjorde sitt inntog med sine kalde materialer som stål og stein, skulle det jo helst ikke være tekstiler i hus. Noe som selvsagt ikke lovet godt for veveriets fremtid.

-Men det endte med å bli en fordel for oss: Mange opplevde at hjemmene ble både kalde og fulle av ubehagelig romklang når de var så ”nakne”, så da kom de til oss for å kjøpe varmende og lyddempende tepper til både gulv og vegg.

 

Naturlig retro

En del av farens gamle mønster er også blitt satt i produksjon igjen, til stor glede for både nye og gamle kunder.

-Og så har vi ansatt en italiensk kunstner som hjelper til med utviklingen av nye design. Det er veldig kjekt å få et annet syn på ting – vi trenger nye impulser.

Veveriet benytter kun naturmaterialer. Ull, lin og hamp.

-Da er det godt vi har gode leverandører som Sandnes Garn AS og Hillesvåg Uldvarefabrikk. Her er det no plastic!

Siri Helstrup

Nyheter

Anne Fossen debuterer med mørke og tankevekkende dikt

Anne Fossen debuterer med mørke og tankevekkende ...

Anne Fossen, en 52 år gammel musiker, ...

Å finne sin egen stemme gjennom dikt

Å finne sin egen stemme gjennom dikt

Elise Fotland er en søkende, sensitiv ...

Like om hjørnet

Like om hjørnet

Ikke la mandagen slukke lyset ditt

– Å skrive skrekk har gjeve meirsmak

– Å skrive skrekk har gjeve meirsmak

Ny bok frå Aleksander Brun: «Under Huda» ...

Tårer på strå

Tårer på strå

Tårer på strå handler om å ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...