Ding-dong! Morgenens sommerfugler i magen tror plutselig de er flygedyktige strutser. Jeg står på trappen til et lite rødt hus, med det samme tvangstrynet som når jeg kjører forbi politikontroller og prøver å se ut som om jeg ikke har en død uteligger i bagasjerommet og bilpanelet pakket med heroin og importerte kvelerslanger. Ikke se starstruck ut. Nå er jeg en anelse overdramatisk av natur, men som livslang blodfan av et menneske, er det naturlig med litt struts på trappen til vedkommende. Døren åpnes.
- Vil du ha kaffi? Eg går å lage kaffi te oss.
Stua minner om det ADHD-disponerte kjærlighetsbarnet til et mindre museum og et bibliotek for spesiellt interesserte. Jeg beundrer en utsøkt politisk tolkning av Brudeferden i Hardanger, med Siv, Jens og Erna mellom fjell og kraftmaster. En vakker akvarell fra bybildet i Stavanger, en utstoppet piraya, en isbjørn med innebygd bokhylle, en mumifisert gorillahånd, en praktfull statue av Pondus, vidunderlige mengder dilldall, og overdådige bokhyller fra gulv til tak.
- Dette e ei bog eg nettopp kjypte.”What bird did that”. Så kan du se ka foggel så har drede på bilen din.
- Hanskeromlektyre for ekstrem-ornitologer?
- M-hm. Så ser du, det va ei måga. Eg drebe an. Har ei tilsvarande bog om insekt. Så kan du finna ud ke type det va, når du har påkjørt insekt på rudå eller lyktene.
- Måtte våre interessant å drikka kaffi med det mennesket så kom på å skriva desse bøgene.
- Det va ein amerikanske universitetsprofessor så fekk dillå på dette, å skreiv bog. Se her e sista bogå mi. Kordan spissa ein blyant. 220 sier om ”kordan spissa blyant”. Forskjellige teknikkar. Baghånds-spissing, spissing øve håvet.
- Spissing med sløv smørkniv?
- Jess. Så kan du senna inn blyanten din te forfatteren, å så spissa han an for deg for 13 dåller eller någe. Så får du an i retur, med skavet i ein liden påse. 12 å ein halle dåller kåste det.
- Har du sendt blyant?
- Ikkje ennå. Eg ska.
”Løgnaser i kanonform”
Det var overskriften i Aftenbladet i vår. Anmelder ga terningkast fem, og mente som følger:
”For dem som måtte lure: Løgnaslaget er og blir målestokken for klassiske revyer. Ingen slår Løgnaslaget i form.”
”Løgnaslaget rydder opp”, er navnet på den nye revyen som hadde premiere 10. april i år. Første runde ble avsluttet til lovord fra anmeldere, og gjengen er klar for å ta fatt på runde to om kort tid. Per Inge Torkelsen, Dag Schreiner og Rune Andersen, med musikalsk leder Bjørn Aslaksen, opptrer i Stavanger 17., 18. og 19. oktober, og står på Sandnes Kulturhus 22. og 23. november. Det er fem år siden sist løgnasene stod på en scene sammen, nesten 35 år siden de stod foran sin første fulle sal.
De satte opp revyen ”Klovner uten sirkus”, i fordragssalen på Stavanger museum. Kulissene lagde de selv, av polkasser som de fikk fra skraphandlerbutikken til Per Inges far. De bar, rigget, lagde kostymer, ordnet sminke og solgte biletter selv. I pausene løp de ned og solgte brus til publikummet sitt. Spesiallaget løgnasbrus. Fint skal det være.
- Me jobbde te krampå tog oss. Heile nettene. Men det va veldig kjekt.
I salen var det plass til 200 mann. Det ble 50 forestillinger. 10.000 ville se showet.
- Me forsto ingenting. Det va heilt villt...
Gjengen fant hverandre på lærerskolen, hvor de begynte å sette opp revyer i det små. De hadde det gøy, responsen var god, og resten er Stavangersk løgnashistorie.
- Liga kjekt ennå?
- Ja stort sett så e det det. Og nå har me jo folk så jer alt. Lyd å lys å sånn.
I prosessen med å sette opp en ny revy, skriver de hver for seg, og kommer så sammen for å skjære 30-40 stykker ned til rundt 20.
- Alltid enige om ke så e løye?
- I denne revyen har me med to nummer om kreft. Me har aldri diskutert meir enn denne gangen. Har alltid meint at du kan vits med alt, men kreft har me ikkje vitsa med før. Men me e fira stykk i Løgnaslaget, å nå har tri av fira fått kreft. Det e lettare å vitsa med når du har det sjøl. Så me tok sjansen sjøl om me visste at ikkje alle kom te å liga det. Av å te e dar folk i salen så grine. Di syns det e så fælt. Samtidig e dar andre så syns det e det besta nummeret me har. Dar e folk me kreft. Framskreden, kanskje i den terminale fasen, der di vett di ska dø snart, så komme å ser dette, å syns de e flått at me tør å vitsa om dette. Men det e en veldigt vanskelige balansegang, dette me ka du kan vitsa med, å ikkje. Me merke samtidig at grensene for ka du kan vitsa om he flytta seg enormt. For 30 år si konne du kje nevna kongehuste engong.
- Fleire anmeldere har dratt fram kreft-nummeret som perlå i showet?
- Ikkje Kristiansand. Der har anmelderen for det fyssta kreft, å så har an og stått fram som homofile i godt voksen alder. Me har eit nummer der Dag Schreiner e pave, å skjelle ud homofile litt. Det likte an ikkje heller. Så i Kristiansand blei kreft og pave slakta. Ellers goe revy. Hehe... Så det variere litt, men eg traff ein nabo her borte så syns kreftnummeret va heilt utrolikt. Å hu har då kreft. Så det e litt sjønnt å hørra. At di forstår det. Men det koste litt. Eg har vært frekke i kjeften i alle år, å fått mye kjeft for det, men samtidig syns eg det e litt av oppgaven når du e kulturarbeider å spele revy, att du ska formidla ei meining.
- Ein anmelder meinte dåkk tøyde grense for ke så e greit å tøysa med?
- Alt ska ver lov viss du jer det på rette måden. Dar e tri emne eg aldri har prøvd å spøga med. Incest, pedofili å voldtekt. Det e veldig vanskelig å jer. Men det ska gå an. Kanskje det e me så ikkje e dyktige nok. Å kanskje det hadde vært bra å spøga med dette. Men det e vanskelig. Må i tilfellle ver ekstremt godt gjennomført å skreve.
- Møje sjer på humorscenen om dagen, ke tenke du?
- Det e veldig kjekt! Og det komme mei, snart e det Humorfestival. Då Løgnaslaget begynte va dar ingen humorscene i Stavanger. Det har vokst enormt, og med mye konkurranse blir kvaliteten høgare. Nå e dar noge for alle, og et deiligt mangfold. Mange av desse nye jyplingane e drivande dyktige. Dette e jysla spennande.
Det går fint
Eiganes` store sønn tar ned et svart-hvitt bilde fra veggen, med cirka 100 store og små Charlie Chaplin`er på.
- Dette e frå 1920, fra ein Charlie Chaplin look-alike konkurranse. Charlie Chaplin va med. An kom te på tredje plass.
- Tippe han va snøden.
- Ikkje sant!
- Eg fekk det av ongane te 60-års dagen.
Revykongens 60-årsdag var tidligere i år. Som femåring var drømmen å bli brannmann. Da skolen nedi gata brant, satt unge Torkelsen ifølge vitner på gjerdet og sang ”Ja, dette har me venta på”. Han vet ikke om det er sant.
- Huske eg va imponerte av brannbilane, det va svært.
Sceneinstinktet var ikke medfødt. På skolen var han den usikre nerden på bakerste rekke, ”med brune høghalsa genser og sår i trynet, så lukta svette”. Han begynte å trylle på ungdomsskolen, satt timevis alene på rommet og øvde med kort, og vant norgesmesterskap i trylling som 19-åring. Kallenavnet ble ”Tryllen”.
Underholdningstalentet kom til overflaten gradvis.
- På ungdomsskolen forsto eg det, at når eg fortelle enn vits, så ler folk. Når Stig fortelle same vitsen va dar ingen så lo. Då slo det meg at jøss, eg kan fortella historiar så folk ler av. Å då fekk eg litt sjøltillit. Det va vel litt sånn det starta. Og eg merka at ja, det går fint.
Brannmanndrømmen var parkert, han ville bli lærer, men var skolelei. Etter videregående jobbet han som postbud i fem år. Til han var lei av det også, og søkte seg inn på lærerskolen.
- Keffår ville du bli lærar?
- Har alltid likt å snakka. Lige å fortella historiar, å prøva å læra folk någe. Tenk å jåbba på barnaskolen å lera små onga å lesa å skriva å rekna. Det må jo ver ekstremt meiningsfyllt. Eg elske bøger. Det å lesa ei bog for folk, ellår jer di oppmerksomme på kor spennande det e me bøger, det må ver tøft. Å nyttikt. Så det går på det å jer någe for någen, så kan ver nyttikt for di for resten av livet. Tror eg.
- Du jer jo meste det sama nå, på scenen?
- Ja, å særlikt i foredragssamenheng. Eg har det forferdele godt. Eg leve av det eg lige best å jer. Å eg glede meg somregel allti te å gå på jobb. Eg kjenne folk så grue seg te å gå på jobb. Det må ver fælt. For jobben e en viktige del av livet ditt. Då må du føla det e kjekt å meiningsfyllt, å du ska gleda deg te å jobba. Eg vett folk så e liga gamle så meg, så bare sidde å glede seg te å bli pensjonista. Det syns eg e trist. At di ska bli pasjonista rett øve 60. Jobb å kos deg. Mange sedde seg i stolen når di e 60 å blir siddande der.
- Jobben din e humor, har du nogengong myssta humoren?
- Nei aldri. Har jo hatt jobber så har gått i dass. Der du ikkje får det te. Men har aldri myssta humoren. Men eg har kolleger så har det di kalle skrivesperre, ikkje klare skriva någe nytt å blir stressa av det, å hålle på å je opp. Har faktisk aldri opplevd det, eg. Det hende eg sidde å stirre på tomme skjerm en halltime. Men viss eg bare sidde der så kåmme det allti någe. E allti någe å skriva om. Dar e allti någe løye.
- Inspirasjon?
- Mange. Men Monty Python e et forbilde. Eg lige dobbeltbetydning, å eg lige absurd, å eg lige å tenka i sprengde baner.
Apropos sprengde baner...
- Viss du sko blitt reinkarnerte som et dyr, ke dyr då?
- Har eg overhodet ikkje tenkt på. Men det hadde våre løye å få blitt et farlikt virus, viss eg kunn fått bestemt kem eg ville infisera. Ville egentig ikkje blitt et dyr. Di e jo så dumme, leve bare for å spisa å formera seg. Eg ser på fogglar så fyge, å tenke ”gud så deilikt å fyga”, men så tenke eg ”nei så stress, eg må spisa 500 insekter om dagen, viss ikkje så daue eg”.
- Du kunne våre ei måga på torget å spist McDonalds?
- Neeei, for mye driddmad. Då ville eg heller vært ei havmåga å dykkt itte fiskar å småkrabbar å sånnt.
- Viss du kunne fått ein sort superkrefter, ke ville du hatt?
- Kondis. Men det e kje superkrefter. Ville fått superkondis av bare å sidda her å ikkje stressa. Har kondis som en østers.
- Viss du kunne treffa kem så helst, levande eller død, å fått snakkt me di, kem då?
- Chaplin e en store helt. Løyen, men an formidla budskap. Ein av di så har jort mest udav humoren sin. Vært spennande å snakkt me han. Me eg har mange helter. Va nettopp i Verona å såg Paul McCartney. Hadde vært løye å snakkt me han og en kveld.
- Noge du sko ønska du va flinke te?
- Massevis! Laga mad. Kånå e flinke. Eg tør kje prøva. Lage speilegg, maks omelett. Ekstremt lide praktiske. Se der he to lysperår gått, å dar e masse daue fluer oppi. Eg vett kje koss eg får an ner. Vett kje koss du skifte lyspere, mesten. Sko jerna vært meir praktiske. Å kunna dansa hadde vært kjekt. Danste 20 sekund brudavals me kånå. Hållt på å drebe na. Vett eg he rytme, men føle meg så ei telefonstålpa på gålvet. Heilt nifst.
Han rister på hodet. Skjenker mer kaffe.
Per Inge skriver, holder foredrag, spiller revy, leker og tøyser. Han pirker i ting som provoserer. Tryller frem sinne, glede, bevissthet og latter. Reaksjon og følelser. Beskrevet med et ord? Levende.
Jeg takker for meg, og går ut i en regnvåt gate. Formiddagens strutser kunne spart seg. Jeg tenker på humor, godhet, og at jeg gleder meg til revy.
Og jeg tenker at noen menneskelige kvaliteter skulle vært tappet på flaske, og tatt i tillegg til tran.
Ine Eftestøl