Våland Rockers: Christian Balchen ”Høge C”, Øyvind Skjæveland ”Adjunkt S”, Lars A. Tommesen ”Atlars”
Jeg møter de lokale dancehallkongene Våland Rockers, som ser like eksotiske ut som kneipskiver med fårepølse, men altså mesterlig evner å lirke ut twerke-tendenser i siddis-skinker.
- Litt, presiserer Lars beskjedent.
Ikke i skandaløs Miley Cyrus-målestokk – på langt nær, men jeg er likevel imponert. Det skal tyngre skyts til enn en fluesmekke, for å pryle sydhavsrytmer inn i langrennsavlede norske hofter.
Våland Rockers består av Øyvind Skjæveland ”Adjunkt S”, Christian Balchen ”Høge C”, Lars A. Tønnessen ”Atlars”, og Sally Bannister ”Sally Vox”. De spiller reggae og dancehall, en type nyere reggae med mer tempo og dansbarhet enn Bob-Marley tonene mange forbinder med reggae. Musikken har opphav på 1970-tallets Jamaica, men har utviklet seg i mange retninger og undersjangere, og utvikles stadig av dagens dancehall-artister.
Gruppen har holdt sammen siden 2000, men begynte ikke å spille på utesteder før senere, og hadde første opptreden under navnet Våland Rockers i 2005.
- Vi bodde alle på Våland, og hadde mye vinyl. Vi spilte mye hjemme hos hverandre. Etter hvert ble vi spurt om å spille forskjellige steder, og så måtte vi ha et navn. Som ble Våland Rockers. Rockers er et uttrykk innene reggae, og beskriver musikk som er ”up to date”. Dagens reggae, forteller Christian.
Gruppen begynte å spille på forskjellige klubber, og ble etterhvert fast innslag på baren Martinique, hvor de spiller den tredje fredag hver måned. I tillegg arrangeres ”Carib Music Fest” flere ganger i året, hvor det leies inn reggaemusikere fra inn- og utland, til større arrangement.
- Er det lett å få artister til å komme hit?
- Ja, men det er vel mer pengene som begrenser hvor store navn vi kan få inn. Reggae er jo ikke så stort her. Vi har hatt flere artister fra Danmark, Sverige, Tyskland og England. Der er det større. Carib holdes på Sting, og er fast 2. juledag og påskeaften, i tillegg til noen andre datoer.
Gjengen forklarer at de alltid likte musikken, men at Stavanger-scenen for denne typen musikk var så og si ikke-eksisterende. De måtte ordne opp selv.
- Vi fant ut at det var nesten ingen her i byen som drev med dette, og dersom vi skulle få høre denne musikken ute så måtte vi gjøre det selv. Troubletone er et Soundsystem som har drevet på lenge, og var en stor inspirasjon for oss, men de er nå ikke like aktive som tidligere år. - Vi er en liten gjeng som har drevet på i mange år, forteller Christian.
- Nå er det fulle hus når vi spiller. Det var det ikke i begynnelsen, fortsetter han.
- Det gjelder hele landet, sier Lars. - Du har artister som AdmiralP, og NicoD, det var lite da de begynte også. Nå har de holdt på en stund, og fått sanger opp. Nå har folk hørt det en del på radioen, kidsa går og synger på AdmiralP, så scenen vokser jo. Det er også en del folk som kommer fast på dancehallkveldene. Kommer igjen og igjen. Deler det på Facebook og greier, forklarer Lars.
- Dere har lojale tilhenger altså?
- Vi har en fast ”klan” som kommer, men det er også mange nye som oppdager dette. Da vi begynte å spille på Martinique kom det ikke mye folk. De som kom var folk vi kjente... De som kom innom og ikke visste hva dette var, snudde i døren. Reggae var ikke noe de skulle høre på. Nå er det fullt hus, og om noen kommer innom nå så blir de. Kanskje fordi som Lars sier, nå er de mer kjent med musikken fra radio, og vet hva det er, mener Christian.
- Ikke bare Bob Marley, presiserer Lars, og Øyvind bryter inn:
- Jeg tror mange som hører det blir overrasket over at det er klubbmusikk. Dansing. Ikke bare ”ligg i hengekøy”-musikk.
- Folk danser mye. Vi skryter på oss Stavangers frekkeste og kjekkeste dansegulv, gliser Lars.
- For de som ikke vet noe om dette, så er det ”godt-humør-musikk”. Det rocker i dansefoten. Den gode stemningen er gjennomgående Det er ALDRI slåssing på disse kveldene, hevder han.
En kveld begynner typisk med eldre musikk; rolig og nedpå, fint for ”oppvarming” og prat i baren. Temperaturen øker gradvis, og opp mot midnatt putrer og koker det fint på gulvet, ifølge gjengen.
Temperaturen på Vålandhaugen hvor vi har sittet og pratet sydhavsmusikk i skumringen, er langt fra putrende, og jeg lurer på hvordan rockerene vil avslutte. Lars trekker konklusjonen raskere enn sin egen skygge:
- Folk må komme seg ut og danse! Det er sunt… ikke en synd!
Redaktør -