Birkemoro

Med mindre man er lystighetsdisponert på linje med et grustak, samt offer for lettere slepphendt lobotomi, finner man moro her. Løken som sa at ”lykke kan ikkje kjøpes for penger”, shopper neppe i Asylgata.

- Wæææh! Ann Kathrine Zachariassen velter over venninnen Susann Bjernes idet en kontaktsøkende edderkopp klasker i pannen hennes. Jentene skal gå knask eller knep og leter etter vampyrtenner.

- Vi gikk i fjor også, og fikk myyye snop, gliser Ann når hun får summet seg etter sjokket.

Ledaal besøker butikken som tar gøy på alvor.

Det er siste innspurt før Halloween, og lokalet koker som helvete på en varm dag. Skjelett og flaggermus dingler fra taket, skingrende hekselatter skjærer tykk luft og silkemykt spindelvev blafrer rundt hastende kunder. Øyne sonderer hyller, hender pløyer stativ.

 

Gammel smie

- Folk kommer tilbake hit i generasjoner. Besteforeldre tar med seg barnebarna inn og viser dem hvor de handlet da de var små, sier innehaver Stephen Rohde Garder.

Bedriften har vært i familien i 45 år, og Garder overtok butikken etter sin far, som har drevet Birkemo siden tidlig på 70-tallet.

- Butikken begynte som smie for snart 140 år siden. Det ble laget sko til hester, selvfølgelig, men også deler til sykler. Faktisk ble verdens minste dampmaskin laget her i sin tid også. De var smarte de som jobbet her i sin tid!

Dampmaskinen ble premierte på en verdensutstilling i Tyskland, og ting begynte å utvikle seg i retning av dagens forretning:

 - Fra dampmotorer ble det etter hvert til modelltog og slikt, og det begynte å gå mot den hobbybiten vi driver med i dag, også med litt leketøy allerede da. Det var her steget ble tatt mot leker og hobby, resten kom i senere tid. Karnevalsutstyr og moroartikler begynte min mor og far med på 70-tallet.

 

Immun?

Garder synes han har en fortreffelig jobb, men undrer på om han er en smule avstumpet etter et liv i lekebutikk:

- Jeg er jo født og oppvokst med det og har litt hjemme, men ikke for mye. Tror kanskje jeg har blitt litt immun! Hvis det går an, he, he. Jeg synes det er gøy med biler og fly og det vi har innen hobby. Her har vi alt mulig innen teknisk hobby: biler, båter, fly, helikopter. Modelltog er veldig populært, og alt dette finnes det klubber for i området.

- Driver du med ”pranks”?

-He, he, man må jo få tulle litt! Sist vi var på hyttetur med guttegjengen laget jeg ”overraskelsesposer”. Alle fikk hver sin pose med tøyseting, og alle gikk rundt på nåler og lurte på ”hva skjer nå?” Ingen visste noe, alt var hemmelig, og alle kunne lure alle. Det var litt gøy. Nei, forresten, det var kjempegøy! Folk var dødsnervøse. Det ble mye smell og ”lått og løye”. Hadde også oppi masker. Man kan jo skremme livskiten av folk med noen av disse. De trenger nesten ikke være skumle engang, bare det er mørkt nok! Han humrer tilfreds, og Ledaal anslår ham som mindre immun enn antatt.

 

Viktig lek

For å holde sortiment oppdatert og se hva som rører seg på verdensbasis, reiser de mye på messer i utlandet. Handler, henter kataloger og blir inspirert. Siste tur til Tyskland var spesielt fruktbar:

- Vi tok med hjem mange drakter, blant annet verdens fineste Elvis-drakt. Den kostet 10 000 kroner. Vi har den fremdeles. Om den ikke blir solgt, så setter jeg den kanskje i gangen hjemme.

Ledaal tar en leterunde for å beskue skjønnheten, men med lite hell.

- Den henger visst ikke fremme, sier sjefen, og sår umiddelbar mistanke om skrøpelige salgsintensjoner. Påfølgende forslag om draktens potensial som nachspielantrekk drar teppet under all tvil. 

- Tror du det er viktigå leke hele livet?

- Ja visst! Absolutt! Den dagen du ikke leker mer, da er slutten nær, tror jeg. Der er viktig å leke. Desto kjekkere man har det, desto lenger lever man, forkynner Rohde Garder.

Som nok kan bli en gammel tullekopp.

Redaktør -