Færre og færre ønsker å bli fosterhjem. I dag venter 35 barn i Sør-Rogaland på et langsiktig hjem. For familien som Nuten møtte, var det hele i utgangspunktet en tilfeldighet.
- Det var en gutt i vårt nettverk som trengte et sted å bo. Min mann og jeg hadde begge gått hver for oss og tenkt på det før vi tok en prat om det. Det ble for vondt å tenke at han skulle bli sendt bort et sted, sier mor i huset.
Familien ønsker ikke å stå fram med navn, for å beskytte den gutten de utgjør et fosterhjem for i dag. Den første gutten var tenåring og bodde hos dem i et år. Senere har de hatt enda en tenåring. Men for to år siden ble de fosterforeldre for en gutt på åtte år som bor hos dem også i dag.
- Å bli fosterforeldre har gitt livene våre en ny dimensjon, det har vært helt enormt og ubeskrivelig, sier far.
Tungt når de drar
Paret, som selv har tre barn i alderen 18 til 25 år, har følt det naturlig å ta inn flere barn etter den første gutten. Men de innrømmer at det er tungt når barna flytter ut.
- Vi måtte gjennom en sorgprosess etter at ett barn flyttet ut, og før det neste kom inn i familien. Det gikk om lag et halvt år mellom barna. Vi måtte rett og slett ha en tenkepause.
Et kall
For andre kan det virke uforståelig at de åpner hjemmet for fremmede barn. Men paret er ikke enige:
- Vi er friske og har store barn selv. Selvsagt har vi plass til et barn som ikke selv har valgt å komme til denne verden. Jeg føler det nesten som et kall, men ikke i religiøs forstand. Vi har kapasiteten til å ta oss av et annet medmenneske, sier mor bestemt.
Stavanger-paret er svært overbevisende når de svarer på om det er verdt det:
- Ja, helt klart. Også for våre barn har det vært givende. De opplever at ting de tok for gitt ble satt pris på. De lærte en hel del om hvor lite som skal til for å glede andre og om takknemlighet, forteller mor.
Biologiske foreldre
Forholdet til barnets biologiske foreldre kan være en prøvelse, men denne familien har mestret situasjonen uten store problemer.
- Vi må skille mellom biologiske foreldres livsførsel og deres person. Vi må være ydmyke og respektere dem. Det krever litt trening, men øvelse gjør mester. Vi har aldri opplevd det som vanskelig, stemmer fosterforeldrene i.
Også eget ekteskap har blitt styrket i tiden som fosterforeldre. Mor forteller om en økt respekt:
- Vi har i enda større grad lært oss å kommunisere bedre og å ha respekt for hverandres følelser. Vi kan selvsagt være uenige, men vi snakker bedre sammen i dag.
Oppfølging
Det er selvsagt ikke bare solskinnsdager, foreldrene forteller om stadige utfordringer. Da er barnevernstjenesten god å ha.
- Vi er ikke bare overlatt til oss selv, men får god oppfølging og veiledning av barnevernet. Det er godt å vite at ikke alle avgjørelser skal tas alene.
Paret ønsker nå å oppfordre andre til å bli fosterhjem:
- Ta kontakt med barnevernet eller noen du kjenner som er fosterforeldre. Ikke bare gå og tenk på det alene, men oppsøk informasjon.
Ønsker fosterhjem på Eiganes og Våland
Mangel på fosterhjem gjør at barn i Stavanger lider. Barne-, ungdoms-, og familieetaten (Bufetat) oppfordrer folk i Stavanger til å melde sin interesse.
- Veldig mange av fosterhjemmene har tradisjonelt sett vært på Jæren. Vi ønsker at flere folk i byene skal utgjøre fosterhjem, sier Torill Rønning, fagkonsulent i Bufetat.
Hun og kollega Nina Knudsen forteller at de opplever en nedgang i antallet familier som melder sin interesse. Det medfører at barn havner i beredskapshjem eller på institusjon i stedet for i et langsiktig hjem.
- Samfunnet har endret seg, tidligere var det flere som ønsket å utgjøre et fosterhjem. Vi har mindre tid i dag og er egentlig mest opptatt av vårt eget voksenliv, sier Knudsen.
Bufetat jobber kontinuerlig med rekruttering av fosterhjem for å gi barna de tiltakene de har krav på.
Rause mennesker
- Vi har åpne informasjonsmøter for interesserte. Vi ønsker alle typer mennesker som er rause og villige til å gi av seg, sier Knudsen.
Barna blir ikke vilkårlig plassert i et fosterhjem, derimot får de et hjem som passer best mulig til barnets behov.
- For å kunne gi barna det hjemmet de trenger, må vi ha flest mulig fosterfamilier å velge i, sier Knudsen.
Alder og livssyn er blant variablene. I tillegg kan også enslige bli fosterhjem. Fagkonsulentene har derimot noen krav til fosterhjemskandidatene:
- Det skal være vanlige folk med en raushet. De må selvsagt like barn og ha tid og overskudd til et barn som vil kreve mye av dem. Fosterforeldre må også kunne være fleksible. Barnet som blir plassert hos dem, vil naturlig nok savne de biologiske foreldrene sine. Det må fosterfamilien håndtere.
Pride
Potensielle fosterforeldre i hele Norge må gjennom et kurs før det får et fosterbarn. Dette er et grunnopplæringsprogram over et halvt år som har navnet Pride.
- Pride er et bevisstgjøringsprogram som skal gjøre fosterforeldrene bedre rustet til det de møter. Samtidig skal det bistå beslutningstakingen som skjer etter endt program, sier Rønning.
I dag er det om lag 400 fosterfamilier i Rogaland. Nå ønsker de to fagkonsulentene at familier på Forus, Hinna og Gausel skal ta kontakt med barnevernet for å bli fosterfamilier for de barna i Stavanger som trenger et trygt og stabilt hjem.
Redaktør -