Faboulos darling

Da han var liten var han så redd for alt at til og med varulven på foreldrenes jegermaisterflaske skremte ham. Nå er han mest bekymra for fugleinfluensaen.

- Hello darling. Yes, darling. I`m in the middle of an interview, darling. Kan vi låne den grønne aliendrakten din til showet? Thank you, darling. Bye, darling.
Jan Rune legger fra seg mobilen. Om ikke lenge kommer den til å ringe på ny. Det er en liten uke til premieren på dragshowet ”nå er det vår igjen” på Sting Nere, og det er mye som må på plass før den tid.
- Det er utrolig mye stress nå. Jeg tror snart jeg begynner å få perioden for å si det sånn, he-he.
Jan Rune snakker fort, veldig fort. Og han snakker mye. Et mareritt for en journalist som ikke er verdens raskeste til å notere. Han er lang og slank. En mann som man kan forestille seg at ser ganske åkei ut i dameklær.
- Nei, du trenger ikke være homo for å opptre i dameklær. Det er heller ikke en fetisj. Det er kun kostymer som vi tar på oss for å være morsomme. Jan Rune hever stemmen en tanke, og snakker enda litt fortere.
- Hvis folk skal henge seg opp i at vi opptrer i dameklær, så får de ta seg et healingkurs. Vi har ikke et ønske om å være damer selv om vi kler oss i kjoler og høyhælte sko. Det er ingen som tror at Elsa Lystad har et stort ønske om å være en papegøye selv om hun spiller i et papegøyekostyme. Jeg forstår ikke at det skal være noe å henge seg opp i at vi spiller damer, det er jo bare kostymer. Det er mye annet i denne verden en heller burde heve på øyenbrynene av, avslutter han litt hissig.

Mildrid Mois
For et år siden starta Jan Rune, sammen med to kamerater, draggruppa Stay Ups. De har siden den gang rukket å avlevere tre ulike show, og er nå klare med sitt fjerde. For de som ikke vet det, er ”drag” menn i dameklær som etterligner og mimer til kjente syngedamer. Gutta i Stay Ups har utvikla sjangeren videre. De har starta med å synge selv, og har også skapt sine helt egne kvinnelige rollefigurer.
Mildrid Mois har rosa hår, byens største briller, verdens dårligste klessmak, og er Jan Runes yndlingsfigur.
- Hun er 64 og utrolig sprek. Hun har fine manerer og er alkis på samme tid. Det er en figur som det er lett å kjenne seg igjen i, og som man kan le av. Og hun har én ting til felles med sin skaper. En grusom angst for å bli smitta av fugleinfluensa.
- Heldigvis ser hagen vår på Våland ut som Bagdad, så det kommer ikke så mange fugler til oss. Gudskjelov!

Skummel varulv
Alle som har sett Jan Rune opptre skjønner at gutten elsker å være i rampelyset. Slik var det ikke på 80-tallet. Da var han var liten gutt på Hana i Sandnes, og ekstremt sjenert og pysete.
- Jeg var pisseredd for alt, til og med en jegermaisterflaska som sto i bokhylla hjemme hos oss. Den var nemlig utstyrt med et bilde av en utrolig skummel varulv. Til slutt orka jeg ikke mer, og heiv den i søpla. Litt trist for foreldrene mine, siden flaska var et samleklenodie.

Jan Rune forholdt seg sjenert helt til en kveld han befant seg på Åpen microfon på Folken.
- Vennene mine fikk overtalt meg til å gå opp på scenen for å prøve. Jeg hadde ingen anelse om at jeg kunne være morsom. Men så gikk jeg opp og begynte å snakke. Og folk lo faktisk.

Siden den gang har han ikke hatt vanskeligheter med å snakke, eller å få folk til å le. Han har vært med på å starte humorklubben Loi Loi, draggruppa Stay Ups, og har egne stand up show.
- Jeg har aldri syntes jeg var særlig morsom. Det hender at jeg ler av meg selv, men det er som oftest når jeg driter meg ut.

Han vokste opp i bydelen Hana på Sandnes, med Havanna badeland som nærmeste nabo. Men Jan Rune følte seg aldri helt hjemme verken i klorvannet eller i bydelen. Han gikk alltid med en følelse av å være litt adoptert, så i an alder av 18 år, flytta han til metropolen Paris.
- Jeg trodde jeg skulle bo i et fransk postkort, he-he. Det var ikke en idyllisk by, men spennende var det.
Han flytta hjem igjen, først til Oslo, som han hata, og så til Stavanger, som han elsker. Bortsett fra når kommunen glemmer å strø i de glatte gatene utenfor leiligheten hans på Våland.
- Jeg har ramla utrolig mange ganger. Heldigvis har jeg gode gener, så lårhalsen har blitt spart. Jeg er glad for at det snart er vår. Det gleder jeg meg til, bortsett fra at våren også er høysesong for hundeeiere og småbarnsmødre.
Jan Rune er ikke glad i hunder som gjør fra seg på gata, og eiere som glemmer å plukke opp Eller mødre med barnevogn som tar seg til rette.
- De har flytta ut av kjøkkenet, og inn på kafé. Jeg forstår ikke vitsen med å dra til byen bare for å varme opp barnematen. Ikke tipser de heller. Og så stenger de barnevognene for alt og alle. De tror at de er Guds gave til verden bare fordi de har presset et barn ut av seg. Det er jo ikke så vanskelig å få barn. Jo, for meg er det jo det, he-he. Og så synes jeg de skjemmer bort ungene sine. Glasurgenerasjonen eier ikke oppdragelse. Vi må sette krav og grenser til barna. Det må inn mer disiplin i skolen.
Han ser ikke, men høres ut som en gammel mann som stemmer FrP.
- Jeg er politisk engasjert, og mener at det er bra ting å hente fra alle de politiske partiene. Men jeg synes de fleste politikere i dag er inkompetente. De må forstå at vi ikke kan leve av gassen til evig tid. Hva skal vi gjør når den tar slutt? Selge hardingfeler og fisk? Vi må tenke langsiktig, bruke oljepengene og investere i næringslivet. Og så mener jeg at Tromsø bør få OL. De trenger noe der oppe og.
- Men hvis du kunne vært en innflytelsesrik person i 24 timer, hvem ville du vært, og hva ville du gjort.
Han blir stille. Tenker. Lenge.
- Jeg ville vært George W. Bush. og jeg ville i løpet av det døgnet prøvd å nå over alle de kveldskursa jeg hadde klart.

Redaktør -