Ingen mai uten jazz

Samtidig med at russen kler på seg dressene sine, begynner vi å gjøre oss klare for byens eldste festival. Festivalen som har sørget for at Stavanger-folket forbinder mai med jazz, er snart over oss igjen. For attende år på rad skal MaiJazz sørge for vakre toner på lyse kvelder.

- Det er mange myter om jazzen. En del tror det bare er plink plonk-musikk, mens andre tenker på brass-band, forteller daglig leder for MaiJazz, Helleik Kvinnesland.
Nå håper han at festivalen skal fortsette med å utfordre mytene. For å bidra til dette er programmet svært bredt og variert.

Variert program
- Vi har en del verdensmusikk, tango, hip hop og blues. Vi ønsker en bred og åpen profil. Målet er at vi skal ha musikk som treffer, det skal være noe for alle. Hovedprofilen er selvsagt jazz, men begrepet kan tøyes. Jazzen har jo blant annet betydd mye for andre musikkformer, sier en engasjert Kvinnesland.
Han forteller at festivalen sakte men sikkert har bygd seg opp siden den ble etablert i 1989. Da var det bare fire konserter med drøyt 300 tilskuere. I dag er det en festival som i norsk målestokk er stor.

Scener med egen profil
- Vi har mange svært gode scener i Stavanger som vi bruker i forbindelse med festivalen. Hovedscenene våre er Folken, Stavangeren og Hall Toll. Disse stedene vil under MaiJazz ha egne tydelige profiler som passer med konsertlokalet. Selv om hovedfokuset er på Stavanger, benytter vi oss også av naboene våre. Hå gamle prestegård, Utstein kloster og Tungenes fyr vil alle bli brukt som lokaler under årets festival, sier Kvinnesland.
For å gjennomføre MaiJazz kreves mye arbeid. I dag råder festivalen over en og en halv stilling. Så bak arrangementet står ildsjeler som på frivillig basis sørger for en musikalsk feiring.
- Vi har mellom 170 og 190 frivillige som hjelper til under festivalen. Gjennom året er det rundt femti som sitter i forskjellige komiteer og jobber for MaiJazz, sier en tydelig stolt Kvinnesland.

Stavanger - festivalbyen
Det har ikke gått Kvinnesland hus forbi at etter MaiJazzens spede barndom på åttitallet, har det vært en utvikling i Stavanger. Byen er blitt festivalisert. Det har ført til mer konkurranse, blant annet om sponsorintektene:
- Det er mer som skjer i byen, men jeg ser på det som positivt. Det er kjekt å bo i en by der det satses på kultur. Nå er det også mer utfordrende å jobbe med å utvikle festivalen. Derfor jobber vi masse med merkevaren vår. Vi er en festival med høy kvalitet der vi skal være den beste på vår musikksjanger og samtidig være åpen for andre sjangere, sier Kvinnesland.
Historiske høydepunkt er det mange av, Kvinnesland trekker, blant annet, fram det gode samarbeidet med Stavanger Symfoniorkester, bidragene fra Jan Garbarek og konserter av Pat Metheney Grouo. I tillegg er han stolt over det lokale anslaget:
- På Sting vil improvisasjonsjazzen stå i sentrum. Det er et område vi er svært sterke på her i Stavanger. Blant annet med musikere som Paal Nilsson-Love og Peter Brötzmann.
Kvinnesland ønsker svært sterkt at flere skal få gode konsertopplevelser.
- På samme måte som man sier at film er best på kino, så er musikk best live. Jeg tror folk flest opplever det på samme måte og blir fornøyde. Live-musikk gir et kick. Jeg ønsker at folk skal bli litt mer nysgjerrige og tørre å prøve nye ting. Under MaiJazz er det masse mulighet for det. Med så mange forskjellige konserter og musikere så kan alle finne noe de liker, sier Kvinnesland.
Festivalen har vyer om å bli en enda bedre festival. Publikum skal kunne oppleve det ypperste innen jazz i dag. Men størrelsen vil ikke bli endret særlig. Siden den avholdes i mai, kan ikke Kvinnesland regne med et tilreisende publikum.
- Festivalen heter MaiJazz og da forplikter den på sett og vis å bli avholdt i mai, legger Kvinnesland lakonisk til.
Framover ser han fram mot et høydepunkt når Stavanger blir kulturby i 2008.
- Men for oss er ikke det særlig mer viktig enn MaiJazz 2007 eller 2009, forsikrer Kvinnesland.
Men aller først kan vi glede oss til MaiJazz 2006 fra 9. til 13. mai.

Redaktør -