Skredgruppa i aksjon. Gruppa ble etablert for 25 år siden etter en tragisk skredulykke i Sirdalen.
Et tragisk snøskred i Ådneram for 25 år siden ble opptakten til dannelsen av snøskredgruppa i Rogaland Røde Kors.
En skoleklasse ble tatt av skredet, og fem personer omkom. Det tok tid før redningsarbeidene kunne komme i gang.
- Det viste seg å være vanskelig å få fram hjelp, og det meldte seg snart et behov for mer spesialisert hjelp i dette skredet. Derfor tok frivillige fatt på oppgaven med å danne en snøskredgruppe i distriktet, forklarer leder Frode Myrland.
Beredskapen i forbindelse med snøskred består av politiet, forsvaret, sivilforsvaret, Røde Kors, redningshundene og luftambulansen. Men det unike med skredgruppen er at den er frivillig, samtidig som kvaliteten på personellet er veldig høy. Gruppen består i dag av 26 stykker, ganske mange av disse har fagkurs skred, som er den høyeste utdannelsen du kan ta på skred i Norge.
- De som er med i snøskredgruppa har lang erfaring fra vintertjeneste generelt. Men snøskredgruppa er ingen elitegruppe. Dette er folk som lever og ånder for fjellet, sier Myrland. Likevel stilles det krav til deltakerne. Man må være over 20 år, ha vinter B, lokalt fagkurs - og ikke minst være skikket til jobben.
- Medlemmene i snøskredgruppa risikerer å bli flydd ut til et skadested, dumpet og etterlatt alene. Der må de ikke bare være i stand til å ta vare på seg selv, men også ta vare på den skadelidte, forklarer gruppelederen.
I påsken var mannskaper fra skredgruppa i beredskap i Hunnedalen. Gruppa ble kalt ut til Folgefonna, men da var det folk som var i Rogaland som måtte reise.
- Det tar bare 20 minutter fra alarmen går til vi har folk på plass i helikopteret på Sola. I påsken sendte vi mannskaper fra nærområdet i første pulje. De som var i Hunnedalen reiste avgårde mot Sola i tilfelle det ble behov for å sende en ekstra pulje, sier Myrland, som tilføyer at alt gikk bra i skredet i Folgefonna.
Kursvirksomhet er en viktig del av arbeidet til snøskredgruppa, som blant annet kurser egne mannskaper, folk fra turistforeningen, speidere og personell fra forsvaret.
- I det sentrale nedslagsfeltet vårt har det de siste 10-12 årene ikke omkommet folk i skred. Vi driver forebyggende arbeid med kursvirksomhet hvor vi tar for oss sikkert veivalg og holdninger i forhold til skred og skredfare. Vi har berget flere liv gjennom kursvirksomheten enn ved ordinære redningsaksjoner, sier Egil Torpe, som har vært med i skredgruppa i 15 år. Han var en av de sentrale personene da skredgruppa skulle feire 25 årsjubileet før påske.
- Vi samlet 31 tidligere og nåværende medlemmer i Røde Kors-hytta på Sinnes. Her var det både fest og faglig samvær, forteller Torpe.
Lørdagen var det tevling mellom de tidligere og de nåværende medlemmene, hvor man blant annet hadde en liten kappestrid mellom gamle metoder og dagens metoder på skredsøk.
- Vi kan trygt si at metodene har forandret seg til det bedre, smiler Torpe, og peker blant annet på dette med grovsøk.
- Før foretok man det som het grovsøk med søkestenger. Hver person gjorde søk rett foran seg, man stod skulder ved skulder i ei søkelinje. Nå kaller vi det trepunkts grovsøk, der hver person tar tre søk før de tar et steg fram. Ei søkelinje i dag består av fem personer som raskt og effektivt dekker et stort område, mot tidligere 10-15 mann for samme område med mye tregere fremdrift. Det har vist seg både under øvelser og reelle aksjoner at de nye metodene er mer effektive.
I Norge opererer fem skredgrupper i regi av Røde Kors. Det pågår et visst samarbeid mellom skredgruppene.
- Sentrale personer i skredgruppene er med i skredmiljøet i Norges Røde Kors. Her kan de påvirke beslutninger, og de får innspill til nye metoder, forklarer Egil Torpe.
Leder Frode Myrland kunne likevel tenke seg et sterkere samarbeide.
- Det kunne med fordel vært med et bredere samarbeid mellom skredgruppene, men slik er det dessverre ikke. Dermed kunne man samlet flere ressurser under en paraply, hvor man blant annet kunne utnyttet kompetanse og utstyr på en bedre måte, sier han.
Tom Gaudland