På årsmøtet til Rogaland Røde Kors var det tilløp til stående applaus under noen av innleggene før beredskapsdebatten på lørdagsettermiddagen.
Årsmøtet ble holdt på Quality Airport Hotel på Sola helgen 13. – 15. april. Det var det 83. distriktsårsmøtet i rekken, med rundt 130 medlemmer og gjester fra hele distriktet, som i tillegg til Rogaland også omfatter Flekkefjord.
Utenfor hotellet var det strålende vårsol med varme og fuglesang i luften. Inne i konferansesalen var det engasjement og iver blant deltagerne.
I timen før debatten hadde alle deltakerne fått praktisk oppdatering i hjerte-/lunge-redning med Mini Anna, noe som var både godt likt, og meget morsomt, ifølge Per Arne Lea, daglig leder for Rogaland Røde Kors.
Sårbarhet
Først ut med sitt innlegg var Fylkesmannen i Rogaland, Tora Aasland. Det er Fylkesmannen som har ansvaret for beredskapen i Rogaland, med en kriseplan som er tilpasset fylket.
Fylkesmannen påpekte at samfunnet i dag er preget av risiko. Enkeltmennesket tøyer grensene mer enn før. Rettighetene øker i forhold til stat og offentlige institusjoner, og folk tar ofte ikke ansvar selv, men stoler mer på at hjelpen kommer utenfra.
- Det er viktig å få fram budskapet om at det fremdeles er lov å ta ansvar for egen velferd og sikkerhet, fremholdt hun videre.
Terrorfare og naturkatastrofer er viktige stikkord. Sårbarhet er en gjennomgripende problemstilling for samfunnet. Sårbarhet kan gjøre seg gjeldende i forhold til den enkelte, og for samfunnet som helhet. Samfunnets sårbarhet forsterkes av gjensidig avhengighet mellom forskjellige sektorer. Vi er mer avhengig av at infrastrukturen opprettholdes. Samfunnet er blitt mindre robust, og enkeltmennesket er mindre i stand til å ta vare på seg selv.
Forebyggende arbeid
- Røde Kors er god på dialog og konflikthåndtering, presiserte Fylkesmannen. Hun viste til de forskjellige aktivitetene som organisasjonen driver med, aktiviteter som er med på å gjøre samfunnet tryggere.
Hun fastslo at Røde Kors er den organisasjonen som har størst bredde i sin beredskap, og at den innehar viktige verdier som grunnlag for sine aktiviteter.
- Det er viktig å forberede seg på alle former for kriser, sa Aasland, og nevnte med et smil, som et eksempel, en spørreundersøkelse blant barn om hva de var mest redd for: "Dinosaurer", svarte barna.
- Det viser at det er stor variasjon i hva folk er redde for, og vi som er ansvarlige for beredskapen, må være godt forberedt på det meste, konkluderte Fylkesmannen.
Forventninger
I 2006 ble det registrert 3.744 hendelser ved Hovedredningssentralen for Sør-Norge. I løpet av de siste ti årene har det skjedd en fordobling av registrerte hendelser både på sjø, land og i luften.
Olav Sønderland, politimester i Rogaland Politidistrikt, presiserte at det ikke er noen formelle krav til de frivillige organisasjonene, men derimot forventninger. Forventninger både fra Redningstjenesten og ikke minst fra publikum. Redningstjenesten er ikke en organisasjon, men en funksjon, og i tillegg til offentlige etater og virksomheter utgjør de frivillige organisasjonene en av bærebjelkene i redningstjenesten.
- Vi har en sterk humanitær tradisjon her i landet, et beredskapssystem som i mange år har hatt de frivillige som en av sine grunnpilarer. Dette er en struktur som Norge og Island er ganske alene om, påpekte politimesteren videre.
Han var enig i Fylkesmannens tese om at folk tar større sjanser enn før, samtidig som de forventer at redningen står klar i tilfelle ulykke. Et eksempel nå i påsken var at folk la ut på tur nettopp fordi det var dårlig vær. Ekstremutfordringer er ”in”, folk tar sjanser som de ikke takler, og forventer hjelp når det viser seg at de tross sitt vågemot ikke er Nansen.
Strategiplan
Landsrådsleder Ole Gladsø holdt også et innlegg, hvor han snakket om Strategiplanen for samfunn og sikkerhet, som ble vedtatt på landsmøtet i mars 2007.
I likhet med Fylkesmannen påpekte han at samfunnet har forandret seg fra å være rimelig forutsigbart, til verden slik den er i dag med et endret trusselbilde, hvor i grunnen alt kan skje.
Visjonen til Strategiplanen kan kort sies å være et ønske om at Røde Kors skal være best, fra fjord til fjell, på frivillige søk og redning.
Gladsø påpekte også behovet for dialog med næringslivet i forhold til at frivillige medlemmer skal kunne få fri fra arbeid til å delta i aksjoner.
Gode forberedelser
- Det viktigste kravet vi må stille oss selv, er: Bruk tiden mens vi har den, presiserte Svein Grytten, leder for beredskapsutvalget Rogaland Røde Kors.
Han rettet en appell til Fylkesmannen:
- Hvis dere ønsker dyktige frivillige, la da terskelen for å bruke oss være lav. Det vil føre til høy kompetanse når det virkelig blir bruk for oss, understreket han.
- Vår oppgave er å yte hjelp, og noe av det viktigste er at vi er trent nok når vi virkelig trenges. Vi må tenke helhet, slik at innsatsmannskapet er trygge i sine oppgaver, presiserte han videre.
Representantene fra Hjelpekorpset, Randi K. Vatne fra Omsorg, og Kjell Berge fra Ungdom, orienterte kort om hva deres avdelinger holder på med. Randi K. Vatne understreket at Omsorg også er en del av beredskapen, og trakk i den sammenhengen fram den gode kjennskapen til lokalmiljøet som er en naturlig følge av det arbeidet som drives. Hun etterlyste flere frivillige til hjelpetelefonen for barn og unge i distriktet.
Ære og berømmelse
Lars Nervik hadde æren av å komme med noen oppfriskende kommentarer til slutt. Han påpekte at redningstjenesten er helt avhengig av Røde Kors. Det er ingen som kan erstatte den innsatsen som Hjelpekorset representerer, en ressurs som har tatt mange tiår å bygge opp.
Han irriterte seg over at politiet får hovedrollen i mediene.
- De sa stadig vekk i radioen nå i påsken: ”Politi og letemannskap...” Men hvem er da disse letemannskapene? Det er oss fra Røde Kors, utbrøt Nervik, og påberopte seg hederen av å ha fått forandret på radioens talemåte utover i påsken. Etter at han ringte og fikk sagt hvem letemannskapet egentlig var, sa radiostemmen konsekvent resten av påsken: "Politiet og letemannskap fra Røde Kors..."
Det var ikke bare såre følelser på vegne av Røde Kors som forårsaket Nerviks søk etter anerkjennelse i etermediene, men snarere tanken på rekrutteringsgrunnlaget blant befolkningen for øvrig. Det er viktig at folk vet at det er frivillige som er i aksjon og leter etter savnede, at noen har det som sin "hobby" å hjelpe folk i nød.
- Det vil øke oppmerksomheten rundt Røde Kors, og danne et rekrutteringsgrunnlag til enhver tid.
Redaktør -