Hjelper fattige i Romania

Nøden er stor i Romania. Heldigvis finnes det folk som Morten Brekke fra Sauda. Sammen med Sauda Røde Kors har han samlet inn store beløp til fattige i Romania.

Nest etter den brutale diktatoren Ceausescu er nok Romania best kjent for den blodhungrige Grev Dracula. Han skaper sårt tiltrengte turistkroner til dette lutfattige landet, som med sine 22 millioner innbyggere lå med brukket rygg etter Ceausescus fall i 1989. Arven etter Ceausescu er fremdeles levende i form av mengder av barnehjemsbarn, fattige sigøynere og et helse- og sosialvesen nede for telling.

 

Arbeid blant sigøynerne

Romania ligger i Sør-Øst Europa med grense til Serbia og Montenegro, Ungarn, Moldova, Ukraina og Bulgaria. I det indre av landet finner man de skogrike Karpatene og fjell- og platålandet Transilvania, foruten slettelandet i Valakia, Dobrudsja og Moldova. Og det er her Rogaland Røde Kors, med lokallaget Sauda i spissen, driver sitt livsviktige hjelpearbeid.

- Til nå har vi konsentrert oss om romanifolket, altså sigøynerne, som lever under svært vanskelige forhold, sier Morten Brekke, som er leder for Internasjonalt Utvalg i Rogaland Røde Kors. Innsatsen har vært konsentrert om Mures-distriktet, hvor Røde Kors har finansiert vannforsyningen til små landsbyer, ferieleir for fattige sigøynerbarn, førstehjelpskurs, utdeling av mat og klær, julemiddag for uteliggere og eldre, og ikke minst hjelp til barnehjem, uteliggersentre, sigøynerleire og skoler.

- Vi har vært representert i Mures-distriktet i lang tid, og går nå over til nye områder i Romania, forklarer Brekke. Nå er det Hargita-distriktet og Bucharest Sektor 5 som skal få nyte godt av hjelpen fra Norge.

 

Utfordringene er enorme.

- I Bucuresti er det mange eldre som må leve for bare 20 euro i måneden. Disse forsøker vi å hjelpe så godt vi kan, med utdeling av mat og klær, forklarer Ana Ungureanu, som er leder for Røde Kors i sektor 5 av millionbyen Bucuresti.

- I tillegg ønsker vi å få i gang en slags mobil nødhjelp for gatefolket. Her skal det etableres et mobilt team med ambulanse, sosial assistent og frivillige fra Røde Kors som kan hjelpe til med medisinske spørsmål hos uteliggerne, sier Ungureanu, som sammen med lederen for Røde Kors i Hargita-distriktet, Zsigmond Eva, gjestet Norge i anledning distriktsmøtet i Rogaland Røde Kors, som ble avholdt i Flekkefjord i midten av april.

Også Hargita-distriktet har sitt å stri med.

- Vi driver en generasjonsklubb for eldre, hvor de kan møtes, få litt mat og drive aktiviteter. Dette er svært viktig, siden vi ikke har et sosialt system som fanger opp eldre, forklarer Zsigmond.

- Vi engasjerer oss også blant handikappede, og vi planlegger å opprette en førstehjelpsstasjon for eldre, sier Hargita-lederen.

 

Oppvokst i barnehjem

Barnehjemsbarn er noe de fleste nordmenn forbinder med Romania. Og fenomenet er like utbredt nå som under Ceausescu. Fattigdom er en forklaring på hvorfor det er så mange barnehjemsbarn. Foreldrene har ikke råd til å oppfostre barna selv, og må følgelig overlate dem til myndighetene. Men noen ganger ligger det ren kynisme bak.

- Vi har sett flere tilfeller hvor unger blir overlatt til barnehjem når de er små. Når barna er blitt 12-13 år, kommer foreldrene og henter dem hjem. Da er de gamle nok til å jobbe og skape inntekter for familien, sier Ana Ungureanu.

Dette åpner for en ny problemstilling: Identifikasjon. Uten identifikasjon får du verken utdanning, jobb eller hjelp fra det offentlige i Romania. Og svært mange av sigøynerne, gatebarna og uteliggerne mangler identifikasjon. De har verken fødselsattest eller andre papirer.

- Problemet er så stort at vi nå har opprettet en egen gruppe i Røde Kors som skal hjelpe folk med å skaffe papirer, sier Ana Ungureanu. Uten disse papirene er man i praksis utstøtt av samfunnet.

 

Hjelper andre

Morten Brekke i Internasjonalt Utvalg bekrefter problemet med en historie fra virkeligheten.

- På gata traff vi ei jente på 21 år. Hun hadde rømt fra barnehjemmet i en alder av 17. Lederen for barnehjemmet hadde kommet med seksuelle tilnærmelser til henne, og hun valgte et liv på gata framfor å ligge med ham. Men hun hadde ingen papirer, og fikk derfor ikke lov til å jobbe noe sted. Vi lovet å hjelpe henne med papirene, hvis hun bare kunne skaffe seg en jobb. Og det gjorde hun. Hun fikk identifikasjonspapirene klokken 9 en morgen, og klokken 12 samme dag var hun i arbeid, smiler Brekke.

Nå jobber jenta som stuepike ved et hotell i Bucuresti, og pengene hun tjener deler hun med fire andre jenter som er i samme situasjon.

- Det er rørende å se at hun velger å hjelpe andre med de få midlene hun har, sier Brekke.

 

Viste Coop-kortet

Å drive hjelpearbeid er ikke alltid så enkelt. Brekke har nesten mistet tellinga på alle turene han har hatt til Romania. Han har vært med å dele ut mat og klær, han har truffet øvrighetspersoner både i landets ledelse og i Røde Kors-apparatet, han har selv tatt hammer og sag fatt i dugnadsarbeid i lutfattige sigøynerlandsbyer. Det har blitt en livsstil.

- En gang vi skulle i gang med noe murerarbeid, kom myndighetene og stanset arbeidet. Jeg hadde leid inn fire sigøynere til jobben, og hadde med meg sønnen min som håndtlanger. Myndighetene forlangte at en murermester måtte ha ansvaret for byggearbeidet, og forlangte å se papirene på at vi var murermestre. Jeg drog fram medlemskortet mitt i Coop og viste dem. De noterte ned all informasjonen på kortet, og var fornøyde. Vi fikk gå i gang med arbeidet, humrer Brekke.

 

Alle er med

I rettferdighetens navn må det sies at det ikke bare er Sauda Røde Kors som bidrar til å skape et bedre liv for fattige i Romania. Også andre lokallag i Rogaland Røde Kors er med på å finansiere tiltak i den tidligere kommuniststaten, men det er ingen tvil om at Sauda bidrar med mest.

- Sauda har engasjert seg sterkt i arbeidet. Men jeg er glad for at de andre lokallagene i Rogaland nå følger etter. Jo mer, jo bedre, smiler Brekke, som også vil trekke fram innsatsen til elevene på Karmsund videregående skole, som samlet inn 160.000 kroner til Romania.

 

 

 

 

FAKTA OM ROMANIA

Romania, România
Styreform: Republikk
Flateinnhold: 237 500 km2
Hovedstad: Bucuresti
Folketall: 22,3 mill. innb. (2003)
Folketetthet: 93,8 pr. km2
Middellevealder: 70,6 år
Spedbarnsdødelighet: 18,4 pr. 1000
Religion: Kristendom (rumensk-ortodoks 87 %, romersk-katolsk 6 %, protestantisk 7 %)
Språk: Rumensk (off.), ungarsk, tysk
Mynt: Leu
BNP pr. innb.:  6900 (2003) 
Eksportartikler: Olje, metall, maskiner, transportmidler, tekstiler, sement
Bilkjennetegn: RO
Nasjonaldag: 1. desember

Kilde: Caplex.no

Tom Gaudland