Oppegående 100-årsjubilant

Det begynte med 61 kroner i omsetning, og en solid porsjon stå-på-vilje. I dag er 100-årsjubilanten Flekkefjord Røde Kors en oppegående organisasjon, som til tross for sine bånd til Vest-Agder er en del av Rogaland Røde Kors.

- Egentlig var det togforbindelsen som gjorde at Flekkefjord ble knyttet til Rogaland i stedet for Vest-Agder, forklarer Nils Henrik Jenssen, som er leder i Flekkefjord Røde Kors. Da den lokale Røde Kors-foreningen ble stiftet den 3. mai 1908 var ikke Sørlandsbanen bygget. Kommunikasjonsmessig var forbindelsen til Stavanger bedre enn til Kristiansand. For Flekkefjord Røde Kors hadde dette bare akademisk interesse de første årene, for 100-årsjubilanten var alene om å være Røde Kors-forening på Sør-Vestlandet.

- Stavanger Røde Kors og Haugesund Røde Kors ble ikke stiftet før i 1917, smiler Jenssen.

Men når det først skjedde, var det naturlig å knytte Flekkefjord til den sjette kretsen i Norges Røde Kors, som i dag har den klingende tittelen Rogaland Røde Kors med Flekkefjord by.

 

Tornø på topp

Førti forventningsfulle flekkefjæringer møtte opp i byens festivitetssal den 3. mai 1908. Formålet var å etablere en forening som skulle vise omsorg til byens syke, og det var nok ikke tilfeldig at en doktor stakk av med ledervervet. Med 38 stemmer ble doktor Tornø valgt til å bli den første leder av det som den gang het Flekkefjord filial av Norges Røde Kors. Siden gikk det slag i slag. Fru Signe Alsergren, disponent Berg, frøken Inga Axelsen og fru Grete Kjellesvig ble valgt inn i styret. Den første medlemskontingenten utgjorde 10 øre, og ble i praksis inndrevet ved at man solgte opptrykk av foreningens lover og vedtekter.

Det første driftsåret hadde foreningen en omsetning på 61 kroner og et overskudd på 5 kroner og 76 øre. Året etter hadde man nok penger til å gi den første bevilgningen, som gikk til et sanatorieopphold for Inga Lie. Bevilgningen var på 80 kroner.

 

Kreativ pengeinnsamling

Mye har blitt gjort for å samle inn penger til de mange gode formål som Røde Kors engasjerer seg i. Loddsalg har man selvsagt ikke kommet utenom. Her kan nevnes at man i 1950 loddet ut en motorbåt til en verdi av kr 8.800. Loddene kostet den gang 1 kroner pr. stykk, og aksjonen innbragte en pen sum penger til foreningen.

Men før første verdenskrig var det helt andre metoder som ble tatt i bruk for å skaffe sårt tiltrengte midler. I slutten av februar 1911 ble skuespillet ”De nygifte” oppført med lokalforeningen som arrangør. Skuespillet ble etterfulgt av en festaften, og overskuddet lød på 70 kroner.

Etter andre verdenskrig bød det seg en ny anledning til kreativ pengeinnsamling. 8. mai skulle nemlig feires som flaggdag. Kloke hoder ble enige om å selge flagg, og salget gikk over all forventning. 2500 flagg skiftet eier, og inntekten ble 540 kroner og 50 øre.

I 1952 manglet man penger til ny sykebil. Da ble det arrangert fotballkamp mellom Nes herredsstyre og Flekkefjord bystyre, og nettogevinsten på 11058 kroner gikk uavkortet til innkjøp av den nye bilen.

Røde Kors er beryktet og berømt for sine mange spilleautomater. De første fant veien til Flekkefjord i 1960. Da mottok lokalforeningen åtte automater, hvorav seks var 10-øres og to var 25-øres. Automatene ble utplassert blant annet hos Wiestad, Grand Hotell, Bondeheimen og Melkebaren. En fjerdedel av inntektene gikk til lokalforeningen, og inntekten fra spilleautomatene utgjorde netto kroner 11989,32 i 1963.

- I dag er det Trond Giske som stikker av med inntektene, etter at Staten tok monopol på spilleautomatene, sier Nils Henrik Jenssen lakonisk.

 

Sykevogn og åndedrettskurs

Til 30-årsjubileet i 1938 kunne lokalavisen bringe en liten rapport over foreningens mange gode formål i løpet av sine første tre tiår. ”Det er ikke så ganske lite foreningen har kunnet hjelpe med i disse år. Det ble kjøpt sykevogn, kurv og transportbåre. Man har hjulpet nødlidende, epidemistudier er opprettet, kurser i sykepleie er avholdt og det er gitt gave til Radiumhospitalet. Og nå sist har foreningen tatt det store løft å skaffet byen den prektige sykebilen,” stod det å lese. Som kuriosa kan nevnes at man også ”holdt kurs i kunstig åndedrett”, noe som i følge avisen er ”meget aktuelt for en kystby”.

 

Ambulansetrøbbel

Hjelpekorpset ble etablert på 40-tallet, og krigsutbruddet bidro til å aktualisere hjelpekorpsets rolle. 18 yngre menn deltok i til sammen fire bårelag. Det ble investert i tre bårer, en bårestol og fire vesker med forbindingssaker.

Det å drive hjelpekorps var ikke bare enkelt. Under avsnittet ”sykebil” kan man lese følgende beklagelse fra årsmøtereferatet i 1940: ”Efter fremliggende opplysninger fant styret at vedkommende sjåfører ikke behandlet bilen etter styrets ønske, og heller ikke underrettet styret

om faktiske uheld.” Det viste seg at ambulansen hadde vært innblandet i en kollisjon med en sykebil i Stavanger, og man ble enige om å si opp kontrakten om drift av ambulansen.

 

Junior og barnehage

I 1941 ble det besluttet å starte opp en junioravdeling i Flekkefjord Røde Kors. Rundt samme tid opprettet man også kontrollstasjonen for småbarn og spedbarn, i samarbeid med husmorforeningen.

Foreningen mottok en storslått gave fra Handelstandsforeningen under krigen, og kunne da gi gratis tran til alle i folke- og realskolen.

Etter krigen etablerte man en barnehage i Frelsesarmeens lokaler. Det var 23 barn fra to år til skolepliktig alder. Lønna til bestyreren var 150 kroner, mens assistenten fikk 100 kroner.

 

Besøksvennene

Dameforeningen ble stiftet i 1950, med Agnes Søyland som leder. Hun ble også leder for besøksvennene, som ble etablert i 1955, og som den dag i dag driver aktivt arbeid blant pasientene på Flekkefjord sykehus.

På begynnelsen av 50-tallet besluttet man å bygge Barnas Hus, blant annet for midler fra tidligere nevnte motorbåtutlodning. Barnehagen ble flyttet til disse lokalene, og her var det barnehagedrift fram til 1975, da barneparkeringen – som man kalte det – ble lagt ned etter flere års underskudd. Huset ble senere overdratt til kommunen, og i bytte fikk man fjellhallen hvor Flekkefjord Røde Kors har tilhold i dag.

- Denne var opprinnelig brukt av Sivilforsvaret, men de trengte den ikke lenger. Vi fikk overta den på midten av 90-tallet, forklarer Nils Henrik Jenssen.

 

Legat etter eiendomsarv

En eiendomsarv på Hidra skulle bli kimen til et legat for pleietrengende på Østerlide og Bakkebø. I 1951 arvet foreningen eiendommen til Carl Meilender på Hidra. Denne ble etter mye om og men solgt for den nette sum av 45.000 kroner. Salget foregikk i 1965.

- Huset gikk for under takst. Selv om 45.000 kroner var mye penger den gang, burde vi nok ikke solgt huset, sier Nils Henrik Jenssen, som mener eiendommen kunne innbragt mangfoldige millioner kroner i dag.

Men salget gikk i orden, og pengene ble avsatt i et legat som i dag forvalter 1,1 million kroner.

 

Rogalandstilknytning

De tidligere nevnte båndene til Rogaland har ved flere anledninger blitt diskutert. I 1979 ønsket Vest-Agder å flytte Flekkefjord Røde Kors over til sitt distrikt. Forslaget ble nedstemt.

Noen år senere ble det tatt initiativ til å forenkle navnet Rogaland Røde Kors m/Flekkefjord by. Forenklingen skulle skje ved å kutte ut tillegget ”m/Flekkefjord by”. Flekkefjæringene ble rasende, og Nils Henrik Jenssen fikk det travelt med å drive lobbyarbeid i de sene nattetimer. Lobbyvirksomheten bar frukter: Forslaget falt.

- Selv om det fra starten i 1908 bare var praktiske årsaker til at Flekkefjord knyttet seg til Rogaland, er det i dag annerledes. Vi har knyttet sterke bånd til Rogaland, og vi ønsker å holde på disse båndene, forsikrer Jenssen.

 

Egen buss

Røde Kors-bussen er et kjent og kjært tiltak over hele landet. Bussen ble innkjøpt av Norges Røde Kors og lånt ut til lokalavdelinger over hele landet. Den var tilrettelagt for rullestolbrukere, og kunne til og med romme bårer. På den måten kunne lokalavdelingene arrangere utflukter for pleietrengende. Flekkefjord Røde Kors fikk tilbud om å låne feriebussen til en dagstur sommeren 1982, og de var ikke sene om å takke ja. Bjørg Jenssen – som er mor til dagens FRK-leder Nils Henrik Jenssen, fikk ansvaret med å arrangere dagsturen.

- Det var et veldig populært tiltak, som vi har arrangert hvert eneste år siden starten i 1982. Problemet var at Norges Røde Kors etter noen år la ned bussordningen. Det løste vi ved å leie buss her lokalt, forklarer Bjørg Jenssen, som har vært med på hver eneste tur med unntak av den som ble arrangert i 1983.

- Da skulle det arrangeres distriktsårsmøte og 75-årsjubileum her i Flekkefjord, så jeg måtte holde meg hjemme, smiler hun.

 

To hjelpekorps

I 1995 ble det etablert et nytt hjelpekorps i Gyland, som er underlagt Flekkefjord Røde Kors. Det betyr at lokalforeningen har to hjelpekorps i sin organisasjon.

I jubileumsåret 2008 er det disse to som er mest synlige utad, men Flekkefjord Røde Kors har også en svært aktiv omsorgsgruppe, som blant annet driver besøksvennordning på sykehuset og to sykehjem i byen. Det jobbes også med å etablere andre virksomhetsområder for omsorgsgruppa, blant annet leksehjelp og lignende.

100-årsjubileet ble markert med stor jubileumsfest i midten av april. Festen ble avholdt i forbindelse med distriktsårsmøtet til Rogaland Røde Kors m/Flekkefjord by.

Tom Gaudland