Hagi A. Gaadi (t.v.) og Saber Hamed forteller om Eritreisk historie og samfunn.
Det er fullt rundt bordene i Røde Kors sitt hus i Eiganesvegen i Stavanger. Lukten av Eritreisk mattradisjon siver inn fra kjøkkenet. Det er flyktningeguiden som arrangerer, og Eritreisk islamsk kulturforening i Rogaland bidrar med en grundig innføring i landets historie og samtid
Hagi A. Gaadi og Saber Hamed forteller om landet, og viser bilder. De viser flagg, riksvåpen, forteller om styreform, folketall, religion, språk og myntenhet. Forsamlingen lytter nysgjerrig.
- Eritrea var tidligere en italiensk koloni. Landet kom under FN-administrert føderasjon med Etiopia i 1951, og Etiopia annekterte landet i 1962. Da startet en 30 års lang frigjøringskamp.
Siden har krig preget landet. Det er fortsatt femti tusen mennesker i flyktningleire. Tørke har forverret situasjonen. Det er lite vann, og stor avstand til brønner. Røde Kors har prosjekter for å pumpe opp vann med solcellekraft. Landet utviklet en betydelig lettindustri under Italia, men mye ble flyttet til Etiopia. Landbruk er den viktigste næringen. Det finnes også en del mineralforekomster. Fiskeriet er lite utviklet, men har potensial. Eritrea bærer også preg av miljøproblemer som avskoging, forørkning, jorderosjon og betydelig tap av land på grunn av landminer.
De to viser også bilder av et Eritrea som ikke så mange kjenner til: Paradisiske strender og øyer i Rødehavet. De forklarer at kystlinjen skal bevares som miljøområde. De viser også hvordan arkitekturen i hovedstaden Asmara bærer preg av både tyrkisk og italiensk innflytelse.
- Vi var under osmansk herredømme i nesten 350 år før europeerne kom, sier de. Videre sier de at landet er befolket med i alt ni forskjellige etniske grupper: rashaida, kunama, afar, belen, hedareb, nara, saho, tigrinya, tigre. De to siste er de største gruppene, og omfatter rundt 80 prosent av befolkningen.
Smaken av Eritrea
Etter innføringen om Eritrea kommer maten på bordet, og forsamlingen synes å være meget tilfreds. Dunja Ibradzic er koordinator for den aktiviteten Røde kors har i forbindelse med flyktningeguiden.
- Hvordan har responsen på dette opplegget vært?
- Som du ser så er det mange som har stilt opp i dag. Det som gjør at vi har bestemt oss for dette er at en del av de eritreiske flyktningene som har kommet til Rogaland, har søkt om flykningeguide. Og mange av dem har også blitt koblet med en. Vi har tenkt at det kan være spennende å se litt på hvordan landet er, og smake litt på maten. I tillegg hadde vi lyst å samle alle som er med i prosjektet, sier Ibradzic, og understreker at det ikke bare er folk fra Eritrea som er samlet. Tre unge menn fra Afghanistan setter seg ved bordet, og deler ivrig av sin historie fra det krigsherjede landet. De forteller også at de har mange venner og betjente i det eritreiske miljøet.
Ibradzic forteller videre om flyktningeguiden:
- Vi rekrutterer frivillige som bor i Stavanger og området rundt. De har kunnskaper om hvordan samfunnet fungerer, og er villige til å bruke fritiden til å hjelpe folk fra andre land. De hjelper blant annet til med å bygge nettverk, samt bidrar til a flyktningen får praktisert det norske språket. De møtes en gang i uken, og går sammen på aktiviteter. Guiden finner ut hva som er behovet til flyktningen.
Attraktivt å være guide
- Er det vanskelig å rekruttere flyktningeguider?
- Vi har vært heldige. Siden oppstarten i 2000 har det vært attraktivt å være flyktningeguide. Det har vært perioder der det har vært vanskelig å rekruttere, spesielt mannlige guider, men interessen har alltid vært der. Folk opplever det som givende og lærerikt.
Ibradzic forklarer videre at ordningen innebærer at flyktningeguiden inngår en avtale med Røde Kors som skisserer hvordan møtene skal være. Koordinatoren understreker at mange guider fortsetter å holde kontakten etter at avtaleperioden er over.
- I dag traff jeg en flyktning som jeg koblet med en norsk gutt for tre år siden. De har fortsatt kontakt.
Saber Hamed i Eritreisk islamsk kulturforening i Rogaland forteller om sin forening.
- Vi er rundt femti medlemmer, og driver med forskjellige aktiviteter. Vi går på skitur, holder foredrag, førstehjelpskurs for medlemmer, feirer nasjonaldager og helligdager. Foreningen er åpen for alle uansett bakgrunn eller religion, forklarer Hamed som selv kom til Norge i 1990.
- Jeg kom i den verste tiden under krigen, og det tok ikke mer enn fire måneder å få opphold. Jeg var nitten år da jeg kom.
- Var det vanskelig å få fotfeste her?
- På den tiden var det ikke så mange fra Eritrea her. På en måte var det positivt. Da måtte jeg bare lære norsk, minnes Hamed.
- Hvordan er situasjonen i Eritrea i dag?
- Det er fortsatt spent mellom Etiopia og Eritrea. Problemene knytter seg først og fremst til et spesielt område der landene strides om grensene. Hamed sier at han ofte ringer hjem til Eritrea hvor han har både mor, far og to søstere.
Ordningen med flyktningeguide er et samarbeid mellom Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg og Egersund. På årsbasis pleier ordningen å inkludere rundt hundre guider.
Redaktør -