Inspirerende fra Mollekleiv

- Det er når det virkelig blåser at Røde Kors er sterke, sa Sven Mollekleiv, samtidig som vinden holdt på å røske taket av Sola Strandhotell. Lokallagsledere fra hele Rogaland var samlet den 16. januar for en arbeids- og inspirasjonshelg. Og den nyvalgte lederen appellerte til hver enkel.

- Det er viktig at Røde Kors har en lokal forankring. Alle bidrar i sine lokalmiljø, og gjør dem til tryggere og bedre steder å være. Dette er ingen selvfølge. Dere gjør det fordi dere ser det er viktig å stille opp for andre. En ting er å snakke om menneskeverd, en annen ting er å stille opp og gjøre en forskjell. Dere stiller opp i det daglige, på sykehjem, bak fengselsmurene, for folk i utsatte stillinger. Uten denne frivillige innsatsen ville Norge ha vært et fattigere samfunn.

Slik åpnet Sven Mollekleiv sin inspirerende appell til en fullsatt konferansesal. Han understrekte betydningen av det arbeidet hver enkel gjør i sine lokalsamfunn, før han også rettet blikket ut over landegrensene.

- Genevekonvensjonen er altfor viktig til å bli overlatt til byråkrater i Geneve. Det dreier seg om å sy sammen mennesker i konflikter og etter konflikter. Røde Kors stiller opp for dem som er rammet av vold, men også de som har utført vold. De skal få en mulighet til å reise seg igjen.

 

Mange bryr seg

Røde Kors-lederen gjorde det til et poeng at det ikke er noen vesensfjorskjell mellom på den ene siden det frivillige arbeidet som blir utført i krigssoner og det som blir gjort her hjemme. Han understreket at Røde Kors er til stede uansett, og at de aldri gir opp.

- Statsledere og politikere kommer og går, men Røde Kors består.

Mollekleiv understreket også at det er mange som driver frivillig arbeid.

- Det er frivillige innenfor en rekke områder. 85 prosent av befolkningen er medlem i en eller flere organisasjoner, og 58 prosent er aktivt frivillige. Dette er en økning fra 1997 da tallet var 51 prosent. Det er altså ikke sant at folk bryr seg mindre og er mindre engasjert enn før, men samfunnet og behovene er endret. Ingen samfunn kan organiseres sånn at behovet for frivillig arbeid forsvinner. På tross av den fantastiske materielle veksten, så viser det seg å være et økende behov for omsorg innenfor psykiatri, rusomsorg, og blant de eldste. Det vil alltid være behov for beredskap i vid forstand, som for eksempel redning. Spesielt nå i disse klimatider vil det være økt behov for slike tjenester. Det offentlige vil ikke være i stand til å mobilisere ekstraordinære krefter. Vi vil få mer vind, mer nedbør, mer ras, og situasjoner der det plutselig blir utrygt, og det kreves en ekstra innsats, spår Mollekleiv.

 

Mange typer beredskap

- Det er ikke tilfeldig at Røde Kors er lokalt forankret, fortsatte Mollekleiv.

- Alle mennesker har i gitte situasjoner en handlingsevne. Hva gjør vi om noen får hjertestans? Hvor lang tid skal det ta før ambulansen dukker opp? Femten minutt, sier noen fra salen.

- Ok, hold pusten i femten minutter. Poenget er at vi må lære folk opp i førstehjelp. Kollegaer og naboer må kunne ta initiativ når noe skjer, påkjørsler, hjertestans, ulykker. Men denne handlingsberedskapen må vi ha også i forhold til de som befinner seg i fortvilt ensomhet. Noen må bryte barrieren sånn at de blir sett og verdsatt. Dette er selve frivillighetens viktigste kraft. Jeg har hørt innsatte i fengsler si at hele forskjellen for dem er at det kommer medmennesker på besøk. Noen som stiller opp på fritiden sin, for meg, uten å dømme. Det betyr at jeg betyr noe, at jeg er noe.

Mollekleiv understreker videre betydningen av å stille opp for dem som har sonet sin tid bak murene.

- Tenk dere når de har gjort opp for seg, og porten går igjen bak dem. De kommer ut til det de kaller en helvetes frihet, ikke venner, ikke jobb, nye brekk, ny dop, og så er det inn igjen. Vi må ha en forlengelse av visitortjenesten, og skape et nettverk for tidligere innsatte. I Oslo er det prøvd med et stort antall innsatte og frivillige. Det har gitt et meget oppsiktsvekkende resultat, slår Mollekleiv fast.

 

Dyrt å drive frivillig

Mollekleiv brukte også litt tid på å problematisere statens avgifts- og momspolitikk overfor frivillig arbeid.

- Hvis du tar alt det frivillige arbeidet over statsbudsjettet, ville det ha utgjort milliarder. Røde Kors betaler rundt 80 millioner kroner i avgifter for å få drive frivillig arbeid. Vi må jobbe med bedre tilretteleggelse for støtte til frivillig arbeid. Derfor må vi alle mobilisere mot lokale og nasjonale politikere. Hvis dere tar opp momsproblemet hver eneste gang dere treffer en lokalpolitiker, så er det bare et spørsmål om tid før noe skjer, sier Mollekleiv.

Selv hadde han en klar forestilling om hvordan han selv kunne bidratt til å løse problemet.

- Hvis jeg måtte stått fast sammen med noen i en heis, så ville jeg valgt Jens. Da skulle jeg ha stått der helt til vi fikk løst momssaken.

Mollekleiv sa videre at god kommunikasjon mellom lokallagene og hovedkontoret er viktig for at Røde Kors skal lykkes med arbeidet, og at det er viktig at de ansatte ikke overtar for de frivillige.

Avslutningsvis fortalte Mollekleiv hva Røde Kors har betydd for en av det tjuende århundrets aller største politiske profiler:

- Den eneste kontakten Mandela hadde med omverdenen de første sytten årene han satt fengslet på Robben Island var en internasjonal representant fra Røde Kors som besøkte ham en gang i uken. Mandela har selv sagt at dette var det som gjorde at han beholdt forstanden. Da han etter 25 år kom ut, rakte han fram en hånd til de som satte ham inn, og sa at dette kan vi ikke fortsette med. 

Redaktør -