Leksehjelp på nett

I øverste etasje på Sølvberget i Stavanger sitter det tre personer med hver sin PC. De svarer på spørsmål fra ungdomsskoleelever. Tilbudet er ment for elever i Stavanger, men spørsmålene kan i realiteten kan komme fra elever over hele landet.

De tre er Ingrid Time, Anders Rossland og Kine Granum. Alle er studenter ved Universitetet i Stavanger.
- Hva var det som fikk dere til å begynne som nettleksehjelpere?
- Det var et ønske om å gjøre frivillig arbeid. Jeg fant ut at i nettleksehjelpen kan jeg bidra mest. Jeg hadde egentlig satt meg opp på vanlig leksehjelp. Men dette var noe nytt. Da jeg ble spurt om å være med, tenkte jeg at det virket spennende å ta i bruk andre ressurser, sier Rossland. Til daglig holder han på med en masteroppgave i petroleumsteknologi.
- Så det er spørsmål i realfagene som er ditt bord?
- Ja, men mange av spørsmålene er jo mer allmenne, minner Rossland om.
Time og Granum ønsket også å drive frivillig arbeid, og fant det naturlig å begynne med leksehjelp.
- Det er kjekt å være med å bidra. Jeg begynte først i vanlig leksehjelp før jul, forklarer Time som studerer kunst og kultur.
- Jeg svarer på alle spørsmålene som ikke er realfag, hehe.
Granum er fra Gjøvik, og tar en master i konstruksjoner og materialer.

Seriøse spørsmål?
- Det blir vel ganske fredelig her i forhold til den normale leksehjelpen?
- Ja, men det avhenger jo litt av hvor mye vi snakker sammen. Men vi får god tid til å tenke ut smarte svar. Du får jo ingen dialog her, det er kun spørsmål og svar, poengterer Rossland, og setter dermed også fingeren på utfordringen med denne type leksehjelp:
- Vi får jo ikke forsikret oss om at eleven forstår. Vi må også forsøke å gi svar som de ikke bare skriver rett av, sier Rossland, og frivillighetskoordinator Torill Mjølsnes skyter inn:
- Det kan også være en utfordring at vi får inn uklare spørsmål fra elevene.
- Av og til kan spørsmålene være litt banale, og vi lurer på om de er seriøse, sier Rossland, og kommer med et eksempel:
- Jeg har fått spørsmål om Jesus virkelig kunne gå på vannet, og i tilfelle hvordan han fikk det til.

Supplement til vanlig leksehjelp
Time trekker fram en annen utfordring:
- Det kan være vanskelig å vite hvor utfyllende vi skal svare. Vi kan jo for eksempel få et spørsmål om jødeutryddelsen under andre verdenskrig. Dette kan du jo skrive en hel bok om. Vi vet jo ikke hva elevene skal bruke svarene til. Er det til en prosjektoppgave, eller er det bare et enkelt spørsmål i en oppgave?
Spørsmålene kan også være veldig generelle og store, og Mjølsnes gir et eksempel:
- Hvordan skriver man et godt dikt, eller en god fortelling?
Begrensningene og utfordringene viser at leksehjelp på nett ikke kan erstatte vanlig leksehjelp, men snarere være et supplement. Ordningen har sine klare og åpenbare fordeler i forhold til det å måtte møte opp på den vanlige leksehjelpen. I tillegg gir nettet mange muligheter både gjennom det å henvise til relevante artikler og oppslagsverk, samt illustrasjoner og levende bilder.

Lav barriere
- Målsetningen er å nå ut til flest mulig. Her er det ingen barrierer. For mange er det vanskelig å oppsøke leksehjelpen sånn fysisk. Leksehjelp på nett gjør det enklere for dem, og det blir derfor lettere å nå ut til flere, forklarer Mjølsnes.
- Det er utviklet et eget program til dette. Du går inn på nettleksehjelpen.no. Der må du registrere deg for å komme inn, og alt er anonymt. Ingen har tilgang til å se hvem som har stilt de ulike spørsmålene, og svaret kommer også fra nettleksehjelpen, og ikke fra en person, forklarer Mjølsnes. Hun sier videre at alle svarene skal kontrolleres av en annen leksehjelper før de blir sendt ut. Dette for å forsikre seg mot en mulig uheldig utvikling av kommunikasjonen med de unge. Hun sier videre at nettleksehjelperne har fått grundig opplæring i hvordan de møter de unge på denne plattformen.
- Hadde det ikke vært enklere om dere kunne hatt en dialog fram og tilbake med elevene?
- Jo, men det har med både anonymiteten og enkelheten å gjøre. Elevene kan jo stille nye spørsmål, men vi vil ikke kunne se at det er samme elev, påpeker Time.

Breiere markedsføring
Nettleksehjelpen er et samarbeidsprosjekt mellom Sølvberget og Stavanger Røde Kors. Det var Roar Houen ved Sølvberget som først lanserte ideen, og det er Stavangerfirmaet Logica som har utviklet programvaren. Ordningen ble lansert i februar.
- Vi har hatt en relativt stille lansering. Det har vært viktig å få både folk og utstyr på plass, og sørge for at systemet fungerer. Sånt sett har vi fått luket ut litt barnesykdommer, forklarer Mjølsnes, og legger til at de nå er klare for en litt breiere markedsføring.
- Tror du ordningen har et stort potensial for vekst?
- Ja, absolutt, men vi må vokse i takt med oss selv, sier hun, og vi forstår at det handler om at frivillige ikke vokser på trær.
- Hvor mange brukere har nettleksehjelpen til nå?
- Antall registrerte brukere er i dag rundt 200. Nå skal vi ut og informere både skoler og foreldre.
- Hvem er det som er brukerne?
- Det kan vi ikke se siden det er anonymt. Vi kan kun se hvilken kommune de kommer fra, og hvilket klassetrinn de selv har lagt inn i brukeren sin, avslutter Mjølsnes.

Redaktør -