Sterkere på vannredning

09.08.2010
Sterkere på vannredning
Foruten mannskaper Røde Kors var også Politiet og Norsk Folkehjelp med på øvelsen i april.

Med nytt ressurssenter for vannredning på Karmøy skal Vestlandet nå være enda bedre rustet til å gå inn i en ny bade- og båtsesong. Senteret begynte med opplæring i fjor, og vil også huse et pilotprosjekt innen ledelse av maritimt redningsarbeid.

Svein Johnny Langåker er prosjektleder for senteret som ligger ved sjøkanten i Kopervik.
- Vi begynte så smått å etablere senteret i 2008, og i 2009 kom undervisningen og opplæringen i gang. Landsstyret i Røde Kors fattet et vedtak om at vi skulle bli bedre på det som går på vannredning. Derfor fikk vi midler til å kjøpe det nødvendige utstyret og starte opp, forklarer Langåker. Han sier videre at det er tre slike sentre i Norge, og at planen er at det skal komme to til.

Flere kurs årlig
- Kan du fortelle litt om hva senteret kommer til å drive med?
- Hovedaktiviteten vil være opplæring innenfor hjelpekorpset, og vi kommer til å kjøre både C-, B-, og A-kurset i vannredning. C-kurset er det grunnleggende kurset som alle i hjelpekorpset som driver med vann egentlig bør ha. B-kurset er litt mer videregående, og går blant annet på det med båtføring. A-kurset handler om operativ ledelse, altså det å lede operasjoner som er vannrelaterte, forklarer Langåker.
- Hvor mange kommer til å bruke senteret?
- Vi satser på å kjøre fire C-kurs, og i hvert fall to B-kurs i løpet av året. Det vil være 25 deltaker i hvert kurs. Så tar vi sikte på å ha et A-kurs per år. Vi har allerede begynt å planlegge noen kurs, og det blir et B-kurs i pinsehelgen når Hjelpekorpset skal ha en felles utdanningsleir.

Utstyr og kompetanse
- I tillegg skal vi drive med kursing i maritim VHS (samband). Og vi skal kjøre kurs i båtførerprøven. Fra mai i år kommer det jo til å være obligatorisk, minner Langåker om.
- Vi vil først lære opp egne folk, men etter hvert skal også folk eksternt få melde seg på.
- Kan du fortelle litt om hva senteret består av?
- Senteret består av personell med kunnskap og en masse utstyr. Vi har blant annet fire store gummibåter med motorer. Vi har redningsutstyr, sikringsutstyr, søkeutstyr, og alt det som må til for å kunne kjøre kursene. I tillegg så har vi også utstyr som skal være ferdig pakket til beredskap. Når det skjer større leteaksjoner i områdene rundt Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, så skal vi ha muligheten til å sende utstyr, og i framtiden også personell. En tredje funksjon som alle sentrene skal ha er det som går på utstyrstesting. Hvilket nytt utstyr kan det være interessant å kjøpe inn etter hvert som verden utvikler seg? Kan det for eksempel være behov for undervannskamera eller vannskuter?

Kystnære strøk
På bakgrunn av Hjelpekorpsets målsetning om å være best på søk fra fjord til fjell, så mener Langåker at satsningen på vann er på sin plass:
- Vi har nok generelt sett kommet lenger på vinterberedskap i fjellet enn på beredskap knyttet til vann. Vi har drevet lenger med redning på fjellet, og er nok mer synlige der. Det har gjort at vi har fått mer kompetanse og erfaring om vinter og fjell, sier han, og fortsetter med å forklare hva som blir hovedfokuset på sjøsiden:
- Det er klart at vår plass på redning i sjø og vann vil være nær kysten. På det åpne havet kan vi aldri konkurrere. Det er fra strandkanten og femti meter ut at vi må fokusere kunnskap og opplæring.
- På ferie- og fritidsaktiviteten altså?
- Ja.

Pilotprosjekt
Kjell Olav Bjørnerud sitter i den nasjonale ressursgruppen for vannredning, og er også kursansvarlig. Han forteller om det nyutviklede A-kurset som vil bli kjørt som et pilotprosjekt ved senteret på Karmøy i august 2011:
- A-kurset er et helt nyutviklet, og det skal ta for seg aksjonsledelse fagspesifikt på sjø. Det vil si å kunne utføre operativ ledelse på sjøen ledelse i litt større båter enn gummibåter.
- Hvem er det som har utviklet kurset?
- Det er ressursgruppen for vann i Norges Røde Kors Hjelpekorps.
- Og det har ikke blitt kjørt før i Norge?
- Nei, planen var å kjøre et nå i juni, men vi har valgt å utsette det til august i 2011. Det er et omfattende kurs som går over ni dager. På sikt vil vi kjøre kurset på alle sentrene, men i og med at det er første gangen, så skal vi kjøre en fullskala pilot på kurset. Det blir i samarbeid med resurssenteret på Karmøy. Øvelsene vil bli kjørt i Karmsundet, og så blir det en evaluering, for å se om det er noe vi bør endre på, forklarer Bjørnerud. Han sier videre at de første kursdeltakerne kommer til å bestå av godt erfarne Røde Kors folk

Behov for mer kompetanse
- Er det et behov for sterkere kompetanse innen ledelse av sjøredning?
- Ja, det har vært A-kurs for både vinter og barmark på sommmer. Vi har ikke hatt noe tilsvarende på sjø og vann, så vi ser at det er et behov for å høyne kompetansen. Vi ser også at oppdragsgiverne våre stiller større krav til oss, sier Bjørnerud. Han sier videre at de tar sikte på å lage et så godt kursopplegg at det vil tiltrekke seg deltakere også fra andre organisasjoner som trenger denne kompetansen. For å gjennomføre kurset har ressurssenteret måttet hente inn fagekspertise også fra andre aktører, som for eksempel redningsledere, meterologer og maritime kystradioer. Kurset er bygget på den internasjonale standarden IAMSAR for maritim søk og redning.

Redaktør -

Nyheter

Anne Fossen debuterer med mørke og tankevekkende dikt

Anne Fossen debuterer med mørke og tankevekkende ...

Anne Fossen, en 52 år gammel musiker, ...

Å finne sin egen stemme gjennom dikt

Å finne sin egen stemme gjennom dikt

Elise Fotland er en søkende, sensitiv ...

Like om hjørnet

Like om hjørnet

Ikke la mandagen slukke lyset ditt

– Å skrive skrekk har gjeve meirsmak

– Å skrive skrekk har gjeve meirsmak

Ny bok frå Aleksander Brun: «Under Huda» ...

Tårer på strå

Tårer på strå

Tårer på strå handler om å ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...