De Røde Kors-frivillige som var i aksjon i Lærdal under brannens herjinger, forteller sterke historier. Om hvordan de banket på dører, evakuerte folk og slukket brann. Samvirket mellom redningsetatene; brann, politi, helse og frivillige, bidro til å redde liv og minimere skade i Lærdal. Vi håper flere kommuner inkluderer Røde Kors og andre lokale frivillige ressurser inn i sine kriseplaner for å sikre helhetlig beredskap.
I større kriser og katastrofer er de første minuttene og timene avgjørende for å redde liv og minimere fysisk skade. Da gjelder det å ha nok hjelpemannskap tilgjengelig – som er handlekraftige og kjenner de lokale forholdene. De så vi igjen i Lærdal. Tett samspill på ulike nivå gjennom flere år har ført til at redningsetatene er beredt på avgjørende samvirke i utfordrende situasjoner og omgivelser.
Lokalt Røde Kors var raskt på plass i Lærdal, så omfanget av katastrofen og behovet for ytterligere mannskap. På oppdrag fra politiet mobiliserte Røde Kors frivillige fra 16 kommuner i Sogn og Fjordane og fra to kommuner i Hordaland. Totalt var over 160 frivillige fra Røde Kors i sving gjennom akuttfasen brannatten og som støtteaktør i etterkant. I tillegg satt flere titalls omsorgsfrivillige fra Røde Kors klare til å stille opp, dersom Lærdal kommune hadde behov for dem. At Røde Kors lokalt kan stille så mange mannskap til rådighet på kort tid, er resultat av godt samspill over tid - internt og i forhold til samarbeidspartene i redningstjenesten.
Politiet ga Røde Kors i oppdrag blant annet å evakuere beboere i Lærdal. Sammen med lokalbefolkningen og frivillige fra Norsk Folkehjelp, ble flere hundre personer evakuert ut samme natt. Dører ble banket på, folk ble hjulpet ut, dører ble banket på igjen, og noen dører måtte brytes opp. Noen beboere ble sendt til sykehus, andre til evakueringssentre. Så en ny runde for å sikre at alle husene i faresonen faktisk sto tomme. Samtidig som frivillige gikk fra hus til hus, trampet de ned småbranner som oppstod i gnistregnet. Frivillige fra Lærdal Røde Kors deltok også i heroisk brannslukkingsarbeid for å redde brannstasjonen, teknisk etat og Røde Kors-huset.
På evakueringssentrene var frivillige fra Røde Kors ansvarlig for inn- og utregistrering. På aldershjemmet satt de vakt og forberedte evakuering, og de sto vakt i gatene brannatten og påfølgende natt. Som brannvakter ivaretok de frivillige også omsorgsfunksjoner. Mange fortvilede og redde beboere trengte støtte og noen å prate med.
Del av beredskapsplanen
Innsats fra politi, brannvesen, helseforetak, Lærdal kommune, Fylkesmann, nabokommuner, Sivilforsvaret, Heimevernet, lokalbefolkningen og frivillige fra Norsk Folkehjelp og Røde Kors bidro til å avgrense virkningene av brannen i Lærdal. At samspillet fungerer mellom de ulike aktørene i slike situasjoner, avhenger av god dialog og samhandling i hverdagen – før det utenkelige inntreffer.
En kommunal beredskapsplan for en storbrann, i kombinasjon med sterk vind og full svikt i alle kommunikasjonslinjer og strømforsyning, fantes naturlig nok ikke i Lærdal. Ingen kunne ha forutsett en slik katastrofe. Men; kommunen hadde en nylig oppdatert beredskapsplan og den ble fulgt. Røde Kors har i flere år vært en naturlig del av denne planen. I Lærdal har Røde Kors også vært representert i kommunens beredskapsråd og kriseledelse i flere år. Tilsvarende var tilfelle i Stryn i forkant av uværet Dagmar; kommunen og Røde Kors hadde planer for samspill i en krisesituasjon.
Vi håper at flere kommuner lærer av Lærdal og andre kommuner som inkluderer Røde Kors og frivillige ressurser i sine beredskapsplaner. Når det utenkelige først skjer, ser vi effekten av nært samspill og øvinger for å sikre en helhetlig lokal beredskap. Parallelt skal vi i Røde Kors evaluere vår egen innsats og samspillet i Lærdal-aksjonen. Slik kan vi sammen stå enda sterkere rustet ved neste aksjon.
Redaktør -