Nøkkelen til det norske samfunn

12.06.2006
Nøkkelen til det norske samfunn
Jasaret Umit er glad han har fått en norsk venn gjennom Røde Kors Flyktningeguide, som koordineres av blant andre Carina Rakstang fra Rogaland Røde Kors.

- For meg er det viktig å ha en flyktningeguide. Jeg har jo ingen norske venner, så guiden er nøkkelen hvis jeg vil lære om det norske samfunnet og norsk kultur, sier Jasaret Umit fra den kinesiske republikken Uiguristan.

Jasaret kom til Norge i fjor, og satt nesten et år på flyktningemottak før han fikk oppholdstillatelse. Han valgte å bosette seg i Sola, fordi han visste at mange fra Uiguristan bor i distriktet. Men noe norsk kontaktnett hadde han ikke.
- Saksbehandleren i kommunen fortalte om Røde Kors og flyktningeguideprogrammet. Jeg oppdaget fort at en slik guide ville være perfekt, både som en venn og som en hjelper, forteller Jasaret.

Ressurs for landsmenn
Han er språksterk. Snakker kinesisk og tyrkisk flytende. Engelsk likeså. Og tysk. Derfor har Jasaret blitt en ressurs for de andre uigurerne i området. De henvender seg til Jasaret hvis de trenger hjelp til noe. Men av og til kommer han til kort. Og da er flyktningeguiden god å ha.
- Jeg får hjelp til språklige ting. Og vi skriver søknader sammen, forklarer Jasaret, som har vært på besøk hos guidens familie, og endog vært med på guttetur til hytta. Gjensidige middager har det også vært: Komler kontra nudler.

Hundre guider
- Her i Rogaland har vi cirka hundre koblinger mellom flyktninger og guider, og Stavanger er kommunen med flest koblinger, forteller Carina Rakstang, som er koordinator for flyktningeguidene i Sør-Rogaland.
- Vi opplever stor pågang fra flyktninger som vil kobles med en norsk guide, sier Rakstang. Samtidig ser hun at det er interesse blant nordmenn også.
- Nylig arrangerte vi internasjonal kafé i Egersund. Det var over hundre gjester, både flyktninger og guider og lokalbefolkning. Det viser at nordmenn har interesse for andre kulturer, sier koordinatoren.

Språkvansker
Dilemmaet er språk.
- Vi sier at de som skal bli med i ordningen, må kunne et minimum av norsk. Men samtidig er det jo nettopp for å lære språket at det er bra å ha en guide. Som regel går det veldig bra, men noen ganger må vi vente litt med koblingen mellom flyktning og guide på grunn av språkproblemer, sier Rakstang.
Jasaret Umit forstår problemet. Selv har han lært seg norsk på rekordtid, men mange av hans landsmenn sliter på norskkursene. Da blir integreringen til det norske samfunnet vanskelig.
- Det er ingen tvil om at flyktningeguidene er de beste vennene flyktningene kan få. Det gjør integreringen mye lettere, konstaterer Umit.

Tom Gaudland

Nyheter

Anne Fossen debuterer med mørke og tankevekkende dikt

Anne Fossen debuterer med mørke og tankevekkende ...

Anne Fossen, en 52 år gammel musiker, ...

Å finne sin egen stemme gjennom dikt

Å finne sin egen stemme gjennom dikt

Elise Fotland er en søkende, sensitiv ...

Like om hjørnet

Like om hjørnet

Ikke la mandagen slukke lyset ditt

– Å skrive skrekk har gjeve meirsmak

– Å skrive skrekk har gjeve meirsmak

Ny bok frå Aleksander Brun: «Under Huda» ...

Tårer på strå

Tårer på strå

Tårer på strå handler om å ...

Det hendte

Takk for at du gjorde meg så fine…”

En baker kan stundom ikke tenke seg livet ...

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

Varemagasin vakte ”opsikt viden om”

For første gang skal gi mang en ting ...

Da byen var en varemesse verd

Det finnes i hvert fall ett byhistorisk eksempel ...

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Søndagsskolen som var hverdagsskole

Det er ikke alltid at tingene er som de synes ...

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Seilskuter som aldri fikk sin sang …

Noen rimsmeder har med betydelig alvor forsøkt ...