Det har blitt færre kriger mellom land. Men interne konflikter har det blitt flere av. Og vår tids største humanrettslige utfordring ligger i å beskytte sivile i disse konfliktene.
Dette var konklusjonen da Jan Egeland gjestet Humanitært forum på universitetet i Stavanger i slutten av oktober.
I dag er det farligere å være sivil, flyktning, kvinne og barn enn å være voksen, bevæpnet soldat.
- Mellom 70 og 90 prosent av de som dør og blør i Darfur, Kongo, Afghanistan og Irak er sivile. Disse menneskene burde ha blitt beskyttet, sa Jan Egeland til et par hundre fremmøtte på Humanitært forum. Han benyttet anledningen til å presentere sin nyeste bok, ”Det nytter – rapport fra frontlinjene”, hvor Egeland tar et oppgjør med det internasjonale samfunns manglende vilje til å hjelpe mennesker i nød. Gjennomsnittelig bruker rike land bare 0,2 prosent av brutto nasjonalprodukt i u-hjelp.
- Det betyr at de beholder 99,8 prosent av den stadig økende overfloden for seg selv! sa en hoderystende Egeland, og la til at over en milliard mennesker må leve for mindre enn en dollar dagen.
Men den tidligere spesialrådgiveren i FN ser lys i enden av tunnellen: - Jeg tror de som er unge i dag kommer til å gi mye mer enn sine forgjengere.
Krever mobilisering
Jan Egeland har i løpet av 30 år gjort en stor innsats for å gjøre verden til et bedre sted å være. Allerede som 18-åring var han medlem i hjelpekorpset i Stavanger. Han var i UNIFIL-styrkene i Libanon, og ble dernest statssekretær og rådgiver for Thorvald Stoltenberg. Egeland har også vært generalsekretær i Røde Kors, og visegeneralsekretær for nødhjelp og humanitære spørsmål i FN. I dag er Egeland direktør for Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Han mener situasjonen i verden har blitt bedre de siste årene. Færre kriger. Bedre internasjonal innsats ved katastrofer. Hjelpeorganisasjonene har blitt mer effektive, og kan gripe inn mye kjappere hvis det oppstår krisesituasjoner.
- Dette kan vi takke teknologien for. FN bruker satelitter for å overvåke konfliktområder, og kan på den måten koordinere innsatsen bedre. I tillegg har kommunikasjonene blitt bedre.
Likevel florerer det av terrororganisasjoner, geriljagrupper og korrupte stater. Samtidig står verden overfor en klimatrussel som er en langt større trussel for kloden enn faren for en atomkrig. Egeland mener det er viktig ikke å gi opp:
- Samlet burde man klare å møte utfordringene verden står overfor, men det krever mobilisering, sier han.
Unik prosess
I boka ”Det nytter” skriver Egeland om Oslo-avtalen, og hvorfor den ble slik en unik prosess. Da avtalen mellom Israel og PLO ble kjent, hadde det allerede gått ti dager siden undertegningen i Oslo.
- Skal man få til fred, må man møtes. Problemet var at PLO ikke var anerkjent som motpart i forhandlingene. I boken skriver jeg for første gang hvordan det føltes på innsiden i denne prosessen, forklarer Egeland. Han har kalt kapittelet ”Oslo-avtalens fødsel, liv og død”. Den gikk nemlig i stå etter kort tid, fordi det rett og slett var umulig å få folk til å godta avtalens prinsipper. Det oppstod terroraksjoner fra begge sider i konflikten. Og Jan Egeland forstår godt hvorfor.
- Gaza er i realiteten et fengsel. Ingen slipper inn. Ingen slipper ut. Det bor 1,5 million mennesker på et område som er like stort som Sandnes kommune i areal. Klart slikt avler ekstremisme!
Massemordere
Egeland har i løpet av sin karriere møtt flere massemordere enn han liker å tenke på. Han har meklet i et utall konflikter, sist i Libanon i fjor, hvor Hizbollah angrep Israel med raketter. Angrepet førte til israelsk invasjon av Libanon, og det var store, sivile tap på begge sider. Han har også opplevd å måtte snu ryggen til folk som ber om hjelp.
- Fra en flyktningeleir vi besøkte, var hjelpepersonellet evakuert. Det var rett og slett for farlig å være der. Jeg og mitt følge var blant de siste som reiste. Og menneskene i leiren spurte: Hvem skal beskytte oss nå? Det internasjonale samfunn stiller opp med mat og medisiner. Men det hjelper så lite hvis menneskene som bor i leirene ikke blir beskyttet mot overgrep, sa Egeland.
Han var likevel kjapt ute med å understreke at løsningen i slike situasjoner ikke er å sende inn US Marines.
- Det eneste som nytter er å iverksette fredsbevarende operasjoner i regi av FN, hvor soldater fra Afrika, Asia, Amerika og Europa samarbeider, konkluderte Egeland.
Tom Gaudland