I Rogaland har det ikke gått liv tapt i snøskred siden starten av nittitallet. Før den tid hadde vi et gjennomsnitt på én omkommet per vinter. Årsaken til denne fine statistikken, er sannsynligvis at redningstjenesten her i fylket sitter på den beste skredkompetansen i landet. En av dem som har sørget for det, er Røde Kors-veteranen Egil Torpe.
Torpe har siden han var guttunge, ferdes mye på fjellet, både sommer og vinter. Han har alltid likt kombinasjonen friluftsliv, kameratskap og faglig kompetanse. Derfor var det helt naturlig for ham å melde seg inn i Røde Kors for over tjue år siden. Før det, var han i speideren.
– Når du vokser opp med en støl langt opp på fjellet, så blir det å ferdes på fjellet naturlig både på sommeren og vinteren, sier Torpe om sin oppvekst på Øystese i Hardanger.
– Da vi var små, så grein vi oss til å få være med til stølen. Det var veldig stas å få være med når dyrene skulle opp på fjellet, minnes Torpe.
– Er du mye på fjellet utenom arbeidet i Røde Kors også?
– Ja, du kan si jeg liker meg bedre på fjellet enn i byen en fredags kveld. Jeg trives godt i Rogaland, blant annet i Frafjord- og Sirdalsheiene.
Torpe har også vært på tøffere turer lenger nord.
– Jeg har vært på Svalbard et par ganger, og har også hatt Grønland i kikkerten. Det har foreløpig ikke blitt realisert.
Om fjellet har fanget 51-åringens generelle interesse, er det snøskred som har fanget den spesielle interessen, og her sitter Torpe på en betydelig kompetanse. Han er medlem i ressursgruppe skred i Norges Røde Kors. Dette er gruppen som legger føringene for alt det arbeidet Røde Kors gjør i forbindelse med snøskred.
Rogaland – ledende i landet
Det er Røde Kors som har den høyeste kompetansen innen skredredning her i landet.
– Vi kjører ukekurs og fagkurs i skred for både egne mannskap og eksterne aktører, som for eksempel politiet og forsvaret, sier Torpe, som selv har vært faglig ansvarlig for flere av disse kursene. To av fagkursene har vært her i Rogaland, og Torpe understreker betydningen av skredkompetansen her i fylket.
– Det er tre bastioner med et spesielt godt skredmiljø, og det er Rogaland, Sunnmøre og Troms. Det eldste og største miljøet er det i Rogaland.
– Hvorfor tror du det er sånn?
– Det ble etablert en skredgruppe og en beredskapsgruppe etter den store ulykken i Sirdal i 1980, der en skoleklasse ble tatt av et skred. Flere elever omkom i denne ulykken, som skjedde mellom Ådneram og Taumevatn. Det var naturlig å etablere en skikkelig snøskredsberedskap her, sier Torpe, og forklarer videre hvordan beredskapen er organisert.
– Det er politiet i Rogaland, sammen med Hovedredningssentralen i Sør-Norge, som er ansvarlig for den beredskapen, og skredgruppen til Rogaland Røde Kors er en av hovedaktørene.
Redningstjenesten har lang rekkevidde:
– Det lengste vi har vært, er i Jølster i Sogn og Fjordene. Der ble et turlag på 13-14 personer tatt av skred, og det var en som omkom, minnes Torpe.
Han tror imidlertid at mange liv er spart bare som følge av godt forebyggende arbeid.
– Det er selvsagt vanskelig å måle hvor mange liv som blir berget som følge av forebyggende arbeid, men en pekepinn kan være at det ikke har gått liv tapt i snøskred her i Rogaland siden starten av nittitallet. Før den tid hadde vi et gjennomsnitt på én omkommet per vinter, sier Torpe.
Følg med på været
– Hvor stor er sjansen for å komme fra et skred i live?
– Den er ikke så stor når du står midt i veien for skredet. Det viser seg at de som blir funnet av andre i turlaget, såkalt kameratredning, i løpet av de første 15 minuttene har størst sjanse for å klare seg. Etter en time, så er det snakk om 20 prosent sjanse for at du fortsatt er i live, og etter tre timer er det tvilsomt, forklarer Torpe, men understreker at dette kun er statistikk.
– Hvordan er det i det hele tatt mulig å holde seg i live i femten minutter under store snømasser?
– Det har veldig mye med konsistensen på snøen å gjøre. Puddersnø i alpene har en annen konsistens enn snøen langs kysten av Sør-Norge. Her er det mye mer fuktighet i snøen, og den er derfor mye tettere og tyngre.
– Hvordan kan en best forsikre seg mot snøskred i forkant av en tur?
– Følg med på været de siste dagene. Er det nedbør kombinert med vind, da stiger skredfaren på le-sidene.
– Hva med temperatur?
– Skredfaren stiger vanligvis ved temperaturstigning det første døgnet, men det er ofte kombinert med dårlig vær, og da er det ikke så mange på tur.
Obligatorisk og ekstra utstyr
– Hva bør en ha med av utstyr for å være sikker på fjellet?
– Søkestang og en god spade er helt obligatorisk, mener Torpe.
– For de som går på oppmerkede løyper i godvær, skal dette være tilstrekkelig skredsikringsutstyr.
For de som liker litt tøffere turer, vil Torpe anbefale små sender- og mottakerbokser. Han forklarer hvordan de virker:
– Du har en liten boks på kroppen, som sender ut et lite signal på en spesiell frekvens. Det signalet blir sendt ut kontinuerlig. Dersom en person med en sånn boks blir tatt av skred, så fortsetter den å sende. De andre tar opp sine bokser og svitsjer over en bryter, som gjør at boksene går fra å sende til å motta signaler. Da kan de høre på boksen når de nærmer deg den som ligger begravd i skredet, forklarer Torpe.
Han understreker at disse boksene må brukes i tillegg til søkestang og spade.
– Med søkeren kan du finne personen innen et område på to ganger to meter. Derfra blir du nødt til å bruke søkestangen. Når du kjenner at stangen fjører, har du funnet personen, og da må du ha en god og solid spade klar.
– Det er selvsagt alltid farlig å bli tatt av skred, men med riktig utstyr er sjansen for å overleve større, avslutter skredeksperten.
Redaktør -