Rune Byre fra Sola Røde Kors var en av mange som deltok på skredøvelsen.
Et stort snøskred har tatt med seg et uvisst antall skiløpere i øvre Hunnedal. Det tar ikke lang tid før Sea King`en til Hovedredningssentralen er på plass med mannskaper fra skredgruppen. De tar fatt på det innledende overflatesøket, mens andre redningsmannskaper er på veg.
Et par overlevende blir raskt funnet, og kan gi litt informasjon om hva som har skjedd. Det viser seg at til sammen syv mennesker er tatt av skredet. Etter det innledende overflatesøket er det helt avgjørende at resten av redningsarbeidet blir koordinert optimalt. Stadig flere mannskaper er i sving, og hvert minutt teller. De forskjellige innsatsgruppene som ennå ikke har dukket opp står på det såkalte ”Fragleberget” og følger nøye med på utviklingen av redningsarbeidet. Det gjør de for å være best mulig forberedt den dagen skredet ikke er iscenesatt. Det er nemlig Rogaland Røde Kors sammen med politiet som har regissert dagens skred. For Kjetil Klungland i skredgruppen er det viktig at samspillet mellom alle gruppene fungerer som det skal.
Trener samhandling
– Dette er en årlig øvelse der vi får trent samvirket mellom alt personell som kan komme i innsats under et snøskred, forklarer Klungland, og skisserer videre hvordan det har foregått.
– Hele skredet er laget for hånd av et såkalt laug. Vi var rundt ti stykker som brukte to dager på å grave ut skredet. Så graver vi ned både mennesker og dukker som redningsmannskapene skal finne med hunder og sondestenger. Vi brukte tre levende mennesker og fire dukker. Alarmen gikk kl. 1600, og det var Seaking-helikopteret med skredgruppen som først kom. Beredskapen er sånn at vi skal kunne stille opp på Sola innen 30 minutter, og så flyr vi ut så sant været tillater det. Øvre Sirdal leitegruppe var den andre gruppen som kom til åstedet, forklarer Klungland.
– Visste redningsmannskapene hva som hadde skjedd?
– Helt nøyaktig status hadde de ikke, men de kjente til omrisset av ulykken. Noen hadde vært på fjelltur og ble tatt av et skred.
Overflatesøk
– Hva er det første som skjer når mannskapene dukker opp?
– Det aller første vi gjør er å vurdere egen sikkerhet. Vi prøver å få et overblikk over skredet og området rundt for å vurdere farene for eventuelle etterskred. Dersom vi kommer fram til at området er sikkert, setter vi i gang et overflatesøk. Det vil si at vi går kjapt over hele området for å se om det ligger gjenstander eller personer på overflaten av skredet. Når det er gjort så vil fagleder trekke seg litt ut, og begynne å tenke på den videre planleggingen. Da gjelder det å finne en primær søketeig. Ut fra erfaring og forhold knyttet til terrenget vil vi anslå hvor det er mest sannsynlig at det ligger folk. Så begynner vi der. Hvis det er gjort funn av personer, så setter vi også i gang søking rundt der funnene er gjort.
Frie luftveier
– Hva gjør dere når dere finner personer som er nedgravd?
– Første prioritet er å grave fram hodet, og sikre frie luftveier. Det er det viktigste. Det er faktisk mindre viktig å få vedkommende raskt ut. Det er veldig viktig at vi ikke tar personen ut før vi har en plan for hva vi skal gjøre med vedkommende. Under snøen ligger de stabilt, og det er lunere å ligge der enn å bli tatt opp til overflaten. Når en frakter ut en person som er nedkjølt, så er det en fare for at pasienten kan få noe som kalles en ”afterdrop”. Det vil si at kaldt blod fra armer og bein kommer inn til hjertet og kan forårsake hjertestans, understreker Klungland.
To timer i snøen
– Hvordan utviklet søket seg?
– Vi hadde en hund inne ganske tidlig, og den markerte lukt. Da satte vi i gang søking der, mens hunden fortsatte videre. Det ble ganske tidlig gjort funn av to levende personer, sier Klungland, og ser ikke bort fra at de rett og slett ble funnet først på grunn av lukt.
– Dukkene avgir ikke noe lukt, men det gjør menneskene.
– Hvor lang tid gikk det før alle ble funnet?
– Den tredje personen lå ganske dypt, og det tok to timer før han ble funnet, sier Klungland, og understreker at sikkerheten til de som blir gravd ned er stor.
– De som blir nedgravd har sender/mottaker med seg. De har også samband med en sikkerhetsansvarlig som kaller dem opp hvert femtende minutt. I tillegg har de en søkestang som de kan stikke opp. Vi vet nøyaktig hvor de ligger dersom vi må grave dem opp hurtig. Markørene selv har sagt at de hadde det komfortabelt der nede, sier Klungland.
Da ledelsen blåste av øvelsen var det fortsatt to dukker som ikke var funnet.
– De to dukkene var veldig godt gjemt. Vi kan ikke holde på i det uendelige. Vi skal jo rydde opp etter oss, så vi måtte ha et sluttpunkt. Øvelsen ble avsluttet rundt klokken 19.00.
Mørke
– Hvordan vil du vurdere årets øvelse?
– Vi er veldig godt fornøyd både med det faglige og med innsatsen. Øvelsen viser at vi har et unikt system med et veldig godt samarbeid mellom forskjellige etater. Det gjør at dette fungerer tilnærmet knirkefritt, sier Klungland, og legger til at årets øvelse hadde et ekstra moment.
– Grunnen til at vi begynte såpass seint i år var at vi ville trene både mannskap og utstyr i mørket. En stor del av utfordringen i forhold til sikkerheten når det er mørkt går på at det er vanskeligere å se oppbyggingen av skavlene. Dermed har vi mindre kontroll på farene for et eventuelt etterskred. Lysutstyret lyser opp selve skredet, men ikke omgivelsene rundt, understreker Klungland.
– Rogaland har en spesielt god beredskap i forhold til snøskred. Hvorfor?
– Vi har folk i skredgruppen med over tjue års erfaring. Vi har årlige øvelser, og så har vi nærhet til hovedredningssentralen og Seaking-helikoteret.
Avslutningsvis retter Klungland en stor takk til alle som var med, både i forkant av øvelsen, under øvelsen, og ellers hele apparatet rundt.
– De har alle gjort en kjempeinnsats, konkluderer han.
Disse var med:
Skredgruppen i Røde Kors
Røde Kors hjelpekorps
Norsk folkehjelp
Beredskapstroppen Roverne
Sivilforsvaret
Politiet med hundeførere
Norske redningshunder
Radiogruppen Rogaland reléliga
Norsk luftambulanse
AMK-sentralen
Hovedredningssentralen
Øvre Sirdal leitegruppe
Stavanger Turistforening.
Redaktør -