Thomas Nielsen, Ingve Larsen og Tor Vestlie har stor tro på Røde Kors-prosjektet ”Nettverk etter soning”, som etableres i Rogaland til sommeren.
Mange innsatte i fengslene i Rogaland føler at soningen først starter den dagen de blir satt fri. Da må de stå på egne bein i et samfunn som ikke helt er klar til å ta imot dem. Nå vil Røde Kors hjelpe.
Rogaland Røde Kors og Kriminalomsorgen samarbeider om prosjektet ”Nettverk etter soning”. Formålet er å hjelpe innsatte som løslates fra fengsel med å bygge opp nye kriminalitets- og rusfrie nettverk. Målet er å forebygge sosial isolasjon, stigmatisering og tilbakefall.
- I Kriminalomsorgen legger vi stor vekt på å rehabilitere de straffedømte. Fangene skal klargjøres for livet etter soningen, forklarer assisterende fengselsleder ved Stavanger fengsel, Ingve Larsen.
Likevel er det slik at mange ikke er forberedt på livet som møter dem etter mange år bak murene. Gjennom frivillige i Røde Kors skal nettverksprosjektet bidra til at tidligere innsatte får sjansen til å komme i kontakt med nye mennesker, og etter hvert etablere en ny omgangskrets.
- Vi snakker om mennesker som enten har brent alle bruer på grunn av måten de har oppført seg på, eller mennesker som bevisst har kvittet seg med sin gamle omgangskrets for å komme inn i et nytt miljø. Disse trenger hjelp til å gjøre ”vanlige ting”, sier prosjektleder Tor Vestlie i Stavanger Røde Kors. Han utdyper: - Det kan være noe så enkelt som hvordan nettbanken fungerer. Eller hvordan man tar ut penger i minibank, sier Vestlie.
Fritiden er kanskje det mest kritiske for dem som løslates. Tiden etter arbeid og skole, som ingen offentlige instanser kan fylle. Her har Røde Kors funnet en nisje og tatt initiativet til et unikt samarbeid, som skal omfatte de fleste fengslene i Rogaland, herunder Åna, Finnestad, Sanneid og Auklend.
Gratisinnsats utgjør en forskjell
Fengslene samarbeider med NAV i arbeidet med å tilrettelegge livet etter soning. Egne sosialkonsulenter oppsøker fengslene med jevne mellomrom. Kommunen skaffer til veie bolig, og kanskje også arbeid – eller i det minste en fast inntekt – til de tidligere straffedømte. De får god trening i å forholde seg til det profesjonelle hjelpeapparatet. Og nettopp derfor blir tjenesten til Røde Kors så viktig.
- Vi er frivillige. Vi får ikke betalt for jobben. Det gjør en stor forskjell, påpeker Thomas Nielsen, som leste om nettverksprosjektet til Røde Kors på internett. Han var ikke sen om å melde seg som frivillig.
- Fra førstegangstjenesten i militærpolitiet fikk jeg nærkontakt med ”innsatte” i arresten. Jeg slo ofte av en prat med de uheldige. Med denne bakgrunnen kan jeg gjøre en god jobb for Nettverk etter soning, mener Nielsen, som er en av totalt åtte frivillige i det lokale nettverksprosjektet.
Satser på 30 frivillige
Prosjektleder Tor Vestlie håper at gruppen i løpet av et par år vil ha vokst til 25-30 personer.
- Vi starter med de åtte, og høster erfaringer av det. Senere på året kan vi forhåpentlig arrangere kurs for nye frivillige. Og så tar vi det derfra, sier Vestlie, som selv har vært aktiv i fengselets visitortjeneste i fem år, og på den måten har vært mye ”innenfor murene” i Stavanger fengsel, Finnestad.
- Da jeg ble pensjonert fra et relativt travelt yrkesliv fikk jeg lyst til å gjøre en samfunnsnyttig innsats. Visitortjenesten gir meg anledning til å møte mennesker som er dønn forskjellige fra meg selv. De har et helt annet perspektiv på tingene, påpeker Vestlie.
Deltakere
I sosialfaglige termer blir ”fengselsfuglene ” ofte omtalt som brukere, klienter eller innsatte. Men Røde Kors ser på dem som ”deltakere” i nettverksprosjektet. Opplegget har vært i drift på Østlandet i seks år, med svært gode resultater. Der blir de fleste innsatte orientert om ordningen allerede ved påbegynt soning. Målet er å få til noe tilsvarende her i Rogaland, selv om man fremdeles graver startgrop.
- Vi kommer til å dele ut brosjyrer til fangene, og det blir også satt opp plakater på fellesarealene. Visitorene vil også informere om tiltaket når de besøker innsatte, sier assisterende fengselsleder Ingve Larsen. Det er opp til hver enkelt innsatt om han eller hun vil søke om å få bli med på nettverksprosjektet.
- Søknadene blir vurdert av Røde Kors, men vi vil selvsagt også be om innspill fra Kriminalomsorgen, sier Tor Vestlie.
- Vi er opptatt av at deltakeren og den frivillige skal passe sammen. Det må jo være kjemi mellom de to, mener Vestlie. Han kan fortelle at Røde Kors kommer inn i bildet et par måneder før den innsatte skal slippes fri. Da får han besøk på cella av den frivillige, og så ser man om kjemien er på plass. Det skrives også en kontrakt som regulerer forholdet mellom deltakeren og den frivillige.
- Dersom alt går etter planen vil vi være i gang før sommerferien, sier Vestlie.
I Oslo er mer enn 100 frivillige engasjert i nettverket, og mer enn 200 fanger har meldt seg på. På landsplan er målet at alle større byer skal ha et tilbud innen Nettverk etter soning. For tiden er opplegget under etablering i Stavanger og Bergen, samt Østfold.
Tom Gaudland