Tom Gaudland
Pilot Sven Inge Nøkling styrer dronen under en leteaksjon i Sveio
Der man tidligere måtte sette inn kostbare helikopterressurser, kan mannskaper fra Røde Kors nå bruke drone i søk etter savnede personer. Karmøy Røde Kors er blant de første i landet som bruker denne teknologien.
Det var i fjor at det lokale hjelpekorpset satte i gang et prøveprosjekt på RPAS (Remotely Piloted Aircraft System) for bruk i søk- og redningsoperasjoner.
–Vi gikk til innkjøp av en drone for å se hvilke muligheter dette kunne gi oss, og om dette var et verktøy verdt å satse på, forteller Allan Alexander Lie, som er prosjektleder for RPAS.
– Vi ble godkjent av Luftfartstilsynet til å drive operasjoner. Etter ett år med testing har prosjektet vist seg å være en suksess, forklarer Lie, som kan opplyse at dronen har vært i bruk i flere leteaksjoner med gode tilbakemeldinger fra politiet.
– Det er politiet som kaller oss ut ved behov, sier prosjektlederen. Det skjedde sist i midten av april, da man ble kalt ut for å lete etter en mann som var savnet i Sveio.
– Vi hadde direkte kontakt med SeaKing under hele operasjonen, forteller Lie.
SeaKing er en fryktelig kostbar ressurs å rekvirere. Samtidig kan det være tekniske problemer, lokale værforhold og andre ting som hindrer helikopteret i å delta i aksjonene.
–Da kan dronen være et bra supplement, selv om den aldri kan erstatte helikopteret, sier Lie.
Omfattende opplæring
Det er fritt fram for privat bruk av droner i Norge, men profesjonell bruk krever opplæring. Luftsfartstilsynet har et omfattende kurs for operatører. Dernest driver Røde Kors egenopplæring på relevant utstyr. Så må det tas en avsluttende eksamen.
– Vår drone er spesiell, for vi driver termisk fotografering, altså varmesøkende kamera. Det krever egen godkjenning av Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
Hver drone bemannes av en fartøysjef og en pilot som har ansvar for selve søket. En styrer dronen, den andre følger med på skjermen. Skadepotensialet er stort, så man er nøye med opplæringen.
–En ting er øvrig lufttrafikk. Bygninger og mennesker er en annen. Det er stadig flere eksempler på at dronebruk har gått galt. Derfor forsøker myndighetene å regulere bruken.
200.000 kroner
Etter det vellykkede prøveprosjektet er Karmøy Røde Kors Hjelpekorps klar til å satse for fullt på droner. Årsmøtet bevilget 200.00 kroner til innkjøp av ny drone med varmesøkende kamera.
–Den varmesøkende teknologien er kostbar. Bare det lille kameraet koster 80.000 kroner. Men det er det som gjør det til en ressurs, sier prosjektlederen.
– Vi er godt i gang med innkjøp og vi samarbeider med Tromsø RKH, som allerede har et etablert miljø på dette, sier Lie.
Foruten Karmøy og Tromsø er også en Røde Kors-avdeling på Østlandet i gang med droner. Flere vil følge, tror Lie.
– Dronen bedrer sikkerheten til mannskapene våre, for eksempel på usikker is eller i farlig terreng. Det er tidkrevende og risikabelt for våre mannskaper. Dronen vår har foreløpig ikke reddet liv, men det kommer vi til å gjøre, forsikrer Lie, som legger til at dronen er en ressurs for hele Rogaland, ikke bare Karmøy.
Tom Gaudland