Når læreren Kay Karisari Solstad (44) nå debuterer som poet med diktsamlingen «Hvordan tikker tiden etterpå?», overskrides grensen mellom privat skriveglede og offentlig litterær stemme. Etter år med skrivebordsnotatenes anonymitet trer han fram med tekster som beveger seg i spenningsfeltet mellom hverdagslige observasjoner og eksistensielle spørsmål.
- Det er ganske nytt for meg at noen andre enn meg leser diktene mine, og jeg merker at det er en tilvenningsprosess å bli kalt poet, forteller Solstad fra småbruket Gullverket utenfor Eidsvoll der han bor med familien, to katter, tre kaniner og et bifolk.
Veien fra lærerkateteret til den poetiske scenen har ikke vært uten humoristiske innslag.
- På et småbruk med tre barn, kone, katter, kaniner og bier og mye av praktisk art, så blir det noe ironisk distanse og en del oppgitte miner når far driver med disse ‘poesigreiene’ sine, ler han.
Mangfoldig poetisk landskap
Solstad, som er født og oppvokst på Grünerløkka i Oslo, har tidligere skrevet både krim, noveller og notater, men har aldri tidligere forsøkt utgivelse. At debuten kommer i en alder av 44 år, harmonerer med diktsamlingens tematiske kretsing rundt tidens gang og betydning.
- Boka handler jo mye om tid og min nysgjerrige utforsking av begrepet. Slik er det vel, fordi jeg synes tid er vanskelig og uforståelig, reflekterer forfatteren.
Diktsamlingen presenterer en mangfoldig poetisk landskapsskildring – fra urbane hjørner til rurale omgivelser. Leseren møter alt fra «en bedugget snekker» til «en elg som har forvillet seg inn i en butikk». Gjennom disse konkrete observasjonene åpner tekstene opp for større eksistensielle spørsmål.
«Kan svarttrosten være del av en romantisk samtale? Kan et grått tre gjenspeile en følelse?» spør diktene, og inviterer dermed leseren til å betrakte det hverdagslige med et fornyet blikk.
God omtale
Poesiblogger Ketil Edmond Fjeld hyller debutanten: «Å lese diktsamlingen til Kay Solstad minner meg på hvorfor jeg er så glad i poesi. Ikke ofte det dukker opp slike spenstige debutanter som Solstad.»
Skuespiller og regissør Henrik Bøe Larsen kaller diktsamlingen «et oppslagsverk i undring og refleksjon over alt fra små, magiske hverdagsobservasjoner til de store spørsmålene».
For Solstad selv er skrivevirksomheten en naturlig forlengelse av hans profesjonelle liv som lærer.
- Språk og formidling har alltid vært en sentral del av hvem jeg er, og derfor har det falt seg naturlig for meg å velge læreryrket. Det har gitt meg mulighet til å fortelle om alt mulig rart og vekke interesse for det jeg forteller om.
Glad i å utforske
Solstads mangfoldige interesser og erfaringer gir ham et bredt lerret for den poetiske utfoldelsen.
- Jeg er jo veldig glad i å utforske nye felter. Plutselig en dag står jeg og hugger ved og mater høner. En annen dag drikker jeg vin og skriver dikt. Jeg liker at livet er slik, at det er mange fasetter ved det.
Denne fasetterte tilnærmingen til tilværelsen gjenspeiles i diktenes tematiske spenn.
- Der er å lese om seiling, branntomter, bylivet, hytteturer, telefonkøer, skogsturer og bondelivet blant mye annet, forteller Solstad.
- Inspirasjonen er for meg det brede erfaringsgrunnlaget mitt, og kanskje at jeg er bevisst å møte livet med nysgjerrighet. Jeg synes nysgjerrighet er et spennende utgangspunkt å møte enhver situasjon med.
Resultatet blir dikt som tar utgangspunkt i konkrete opplevelser, men som gjennom poetisk bearbeidelse løftes til allmenngyldige refleksjoner. Et eksempel er diktet om elgen i Lillegrensen, som forfatteren beskriver som «skjellsettende» da han så den første gang.
- Den er jo så utrolig flott og staselig, og så er det likevel så morbid at den står slik den står.
Indre reise
For Solstad representerer diktskriving en form for indre reise.
- Når jeg leser og skriver dikt merker jeg at mitt eget indre rom utvides, og det minner om å være på reise.
Allerede nå arbeider han med en ny diktsamling, denne gangen «tilført et narrativ».
- Det er en spennende skriveprosess å utforske ulike karakterer som avløses med dikt, avslører Solstad.
Hvordan tikker tiden etterpå? utgis på Lyrikkforlaget og lanseres som «en samling underfundige dikt som veksler mellom humor og alvor i sine hverdagslige betraktninger» med undertittelen: «Sånn sett er det en bok man alltid kan plukke opp, og så vil tiden stoppe opp litt.»
Redaktør -