Ingvald Dahle kunne med rette smile bredt da han i 1888 tok imot kundene i sin papirhhandel i Langgaten 2. Allerede 16. januar dette året hadde 19 år gamle Ingvald mottatt sitt handelsbrev; beviset på at han kunne drive sin egen forretning. Og like etter overtok han broren Tønnes papirhandel
- Tønnes ble hovedkommisjonær for Norsk Ukepresse i Stavanger, og flyttet dit. Ingvald overtok både lokaler og varelager, forklarer Ingvar Dahle, som er barnebarn av byens papirgründer.
Ingvald Dahle startet virksomheten sin i Krossen, det som het "Chicago" dengang.
- Forretningslokalet var egentlig bare en halvslarvet hytte, og bestefar hadde boplass på et bakrom, forteller Ingvar Dahle, mens han peker på en akvarell som viser hytta i "Chicago".
Det spartanske lokalet utspilte fort sin rolle, etterhvert som Dahles virksomhet vokste i omfang. Han flyttet til nye lokaler i Gjesdalveien, og dernest til torget. Det ble slutt på å flytte fra lokale til lokale på slutten av 1890-tallet. Da fikk Ingvald Dahle tak i et hus på bedriftens nåværende tomt i Langgaten 28. Kjøpmann Ole Idland solgte gården til Ingvald Dahle omkring århundreskiftet.
Det begynte så beskjedent med papir. Men Ingvald Dahle er kjent for noe helt annet i dag. Bøker.
- Boksalget kom i gang den 4. november 1902, forklarer daglig leder Per Jansen i Dahle Libris.
- Da fikk han godkjennelse for å selge norske bøker i kommisjon, opplyser Jansen.
Søknaden som ble sendt dette året var høytidelig. Ingvald Dahle håpet "at blive opptatt i Den norske Boghandlerforening med berettigelse til at selge Bøger". Eliten blant de næringsdrivende i byen stilte opp som garantister for et beløp på 600 kroner, og dette var nok mye av grunnen til at Dahle ble tildelt det etterlengtede medlemsskapet.
Ikke bare solgte den driftige Dahle bøker. Han trykket dem også. I 1907 anskaffet han seg utstyr til boktrykking, og sønnen Trygve måtte gå i settelære for å kunne bli medhjelper i trykkeriet. Men den grafiske biten av virksomheten var rendyrket lenge før boktrykkeriet kom i drift.
- Bestefar trykket både visittkort og postkort. Han reiste rundt på Jæren for å skaffe seg oppdrag, beretter sønnesønn Ingvar. Motivene på postkortene var det Ingvald selv som stod bak. Han var en ivrig fotograf, og har foreviget et stykke lokal kulturhistorie gjennom kameralinsa. Barnebarnet Ingvar Dahle har tatt vare på fotografiapparatet som bestefaren brukte. Og bildene ligger i velvet i bokhandelen.
- Bildene som skulle brukes på postkort ble sendt til en klisjèanstalt. Der laget de klisjeer som han brukte i trykkepressa, forklarer Ingvar.
Onkelen Trygve har berettet en historie fra 1905, dengang det skulle avholdes folkeavstemning om Norge skulle bli kongerike eller republikk. Ingvald Dahle var republikaner, men han ante nok hvilken vei det bar med nasjonen.
- Trygve satt og jobbet ved trykkemaskinen, da Ingvald kom inn i rommet og ba ham gå ut i gaten og se om det var noe nytt om avstemningen, smiler Ingvar, som ble født i 1921, og derfor ikke fikk gleden av å bli kjent med bestefaren sin.
I 1922 døde Ingvald Dahle brått, bare 53 år gammel. Familien måtte overta virksomheten, og Ingvalds kone Gurina stod i spissen. Ingvald og Gurina hadde vært gift siden 1891, og de hadde sju barn. Det var naturlig at barna også ble involvert i driften. Ved årsskiftet 1938/39 trakk Gurina seg ut av virksomheten. Det ble dannet et komandittselskap med alle de sju barna som medeiere. Trygve (f. 1892) fikk ansvar for trykkeriet, mens Sven (f. 1893) tok hovedansvar for butikken. Der fikk han med seg Inga (f. 1903). Martin (f. 1899) var involvert i driften av trykkeriet, sammen med Johan (f. 1905). Carl Ingvald (f. 1895) og Malena (f. 1898) involverte seg ikke direkte i driften.
Krigen utgjør et særskilt kapittel i Ingvald Dahles historie. Spesielt for trykkeriet, som fikk i oppgave å trykke penger! Det var okkupasjonsmakten som stod bak bestillingen. Kontrollen var streng, men ekstrainntekten var kjærkommen for trykkeriet. Også næringslivet i Sandnes hadde behov for betalingsmidler, siden det var knapt med penger i omløp.
- Folk kunne ikke få penger ut av banken. Derfor utarbeidet Jonas Øglænd en type ihendehaverbevis som ble trykket hos oss. Da andre hørte at Øglænd laget sine egne verdipapirer, ble ideen kopiert, forklarer Ingvar Dahle.
Et typisk ihendehaverbevis kunne ha påskriften "Undertegnede skylder ... kroner". Folk fikk det utstedt, og kunne veksle papiret inn i varer.
Tyskernes herjinger var også merkbare i bokhandelen, hvor mange av bøkene var underlagt sensur.
- Quislingene fikk bestemme hvor store opplag de ulike bøkene skulle trykkes i. De sjekket også innholdet i bøkene, minnes Ingvar Dahle. Utvalget begrenset seg stort sett til skandinaviske og tyske forfattere.
Papirmangelen ble også prekær under krigen. Spesielt merkbart var dette for salget av bibler, som alltid ble trykket på fint, importert papir.
- I alle år hadde det vært høysesong for bibel- og salmebøker ved konfirmasjonstider. Papirmangelen skapte et rush etter disse bøkene, forteller Ingvar.
60-tallet markerte en ny æra for Ingvald Dahle. Ingvar Dahle overtok som daglig leder i butikken i 1962, etter å ha vært ute av driften siden han startet sin egen bok- og papirhandel på Ålgård i 1948, for siden å overta en etablert bokhandel i Stavanger.
Trykkeriet fikk også ny ledelse. Ingvald Dahle jr. overtok som daglig leder i 1968.
Et trykkeri er stadig underlagt forandringer, og det må hele tiden kjøpes inn nytt produksjonsutstyr. Dette aksellererte på begynnelsen av femtitallet, og trykkeriet flyttet inn i nytt bygg i Langgaten 94, det såkalte Dahle-bygget. Dette ble innviet i 1959.
For butikkens del ble et stykke norgeshistorie skrevet den 7. desember 1963. Da ble butikken gjort om til selvbetjeningsbutikk etter et prinsipp man kalte "Se- og selvvalgsbokhandel".
- Før oss var det bare Universitetsbokhandelen i Oslo som hadde gjort noe tilsvarende, sier Ingvar Dahle, som egenhendig hadde overtalt styret til den nye satsningen. Tidligere ble alle bøker solgt over disk. Nokså håpløst for folk som liker å ta og føle på bøkene før de handler.
- Ingen tvil om at "Se- og selvvalg" var det rette. Det nye konseptet gjorde underverker. Omsetningen steg voldsomt, konkluderer Ingvar. Senere ble det foretatt flere ombygginger og utvidelser av butikken.
Neste milepæl for Ingvald Dahles bokhandel var i 1972. I samarbeid med en rekke ledende bokhandlere i Norge var de med på å danne kjeden "Sentral bokhandel", som senere ble omdøpt til "Libris".
- Bakgrunnen for at "Sentral bokhandel" ble opprettet, var dårlig inntjening. Bokbransjen var på vikende front, og måtte finne på noe nytt for å komme ovenpå, sier Per Jansen, som fra 1991 har frontet Dahle bokhandel. Satsningen var vellykket. Libris-kjeden har i dag en gjenkjennelse på 80 prosent, det vil si at 4 av 5 personer i Norge vet hva Libris er og hvor du kan finne en Libris-butikk.
Merkenavnet Libris til tross, i Sandnes er Dahle blitt et begrep. Og slik har det vært i mange år.
- Onkel Sven fortalte meg en historie fra 30-tallet. Han traff på en guttunge som hadde store nyheter å fortelle: "Vett du, di har starta enn nye Dahle'n i Sandnes". Det var Beyer og Svarstads papirhandel han mente, humrer Ingvar Dahle.
Redaktør -