Fire mennesker er samlet rundt et bridgebord. Deres vert sitter i en lenestol og sover, men da de vil vekke ham, viser det seg at han er død – stukket ned med en dolk. Ingen andre har vært i rommet – en av de fire spillerne må ha begått mordet. Men hvem?
Middagen var ypperlig og ble servert i praktfulle omgivelser. Da selskapet kom tilbake til dagligstuen, var det satt opp et bridgebord. Kaffen ble servert. ”Gudskjelov at vi får en bridge”, hvisket fru Lorrimer til Poirot. ”Jeg er helt besatt av bridge”.
- Bridge e det gildaste så finst!
- Du får trimma nøda.
- Og så er det sosialt, og veldig kjekt.
- Konkurransemomentet er også viktig, i hvert fall for noen.
Superlativene hagler over bridgebordet, en mørk og sur vinterkveld, i et stort og opplyst rom i Klepp Idrettshall. Stadig flere medlemmer finner veien fra mørket ute, og inn i det lyse, varme lokalet. De er menn, de er femti pluss, minus tre damer og noen friske unge pust. De fleste av dem har trolig allerede spist mer eller mindre praktfulle middager hjemme, men det serveres kaffe. Eller rettere sagt er det selvservering. Termokanna står på benken, med plastkopper plassert ved siden av. For de som ikke har fått i seg middag, kokes pølser i ei stor gryte. Det er satt opp minst ti bridgebord. Det trengs, for de blir mange. Klokka er 18.15, og alvoret starter.
De trakk. Fru Lorrimer og Anne Meredith ble makkere mot major Despard og dr. Roberts.
”Damene mot herrene,” sa fru Lorrimer, mens hun satte seg og begynte å blande med øvet hånd.
De setter seg rundt bordene, fire og fire. To og to mot hverandre. Det blir for det meste herrer mot herrer i kveld, som alltid ellers. De trekker ikke. Det er Berton Gudmestad og Olav Myrtvedt mot Gaute Haukali og Sigmund Rosland.
- Jeg har spilt bridge i femti år, og har hatt samme makker de ti siste årene. Herr Gudmestad kikker i kortene han har fått utdelt.
- Men i kveld kunne han ikke komme, så jeg har fått en erstatter. En erfaren og habil bridgespiller, det òg.
- Herr Gudmestads nye makker sier ikke så mye. Han studerer kortene sine nøye før melderunden starter.
”En grand” – klart og bestemt – fru Lorrimer.
”Tre hjerter” – høyt og en smule agressivt – dr. Roberts.
”Pass” – rolig og stillferdig – Anne Meredith.
- He du hjerter?
- Ska me sjå -
- Pass, sier Sigurd, forsiktig.
- En spar, melder Gaute, litt tøffere.
De snakker lavt. Hele rommet fylles av meldinger. Spar, hjerter, ruter og kløver studeres nøye bak krumma hender. Konsentrasjonen senker seg over bridgebordene.
- Dette er ikke et spill for folk med dårlige nerver, forteller Haukali.
”Et lite øyeblikk,” sa inspektør Battle.
Den kraftige stemmen fikk alle ved bridgebordet til å snu seg mot ham. Anne Merediths hånd stanset ved sparess hos blindemann.
”Jeg beklager å måtte si det, men vår vert, herr Shaitana, er død. (…) ”Har noen av dere forlatt bridgebordet i løpet av kvelden?”
De har spilt tre spill, og alle forlater bordene sine. Det er tid for å bytte motstandere, og for å ta en liten pause i kortspillet. Noen tar turen utenfor døra for å trekke røyk og frisk luft. Andre tar en plastkopp kaffe, og snakker om forrige spill.
- Jeg tror vi er den største bridgeklubben i Rogaland, hvis du ser bort fra de største byene i fylket, forteller Gaute Haukali, leder i Klepp Bridgeklubb. Første møte fant sted for nesten nøyaktig 43 år siden. Noen av de som deltok på det, er her også i dag.
- Vi har et veldig avslappa og sosialt miljø her i klubben vår. Selv om vi konkurrerer når vi spiller, er alt veldig uskyldig. Det gjelder å vinne, men ikke på liv og død.
Poirot bøyde seg fram. Stemmen var blid og malende som en katts.
”De forstår, dr. Roberts, De er den som drepte M. Shaitana.”
Dr. Roberts lente seg tilbake i stolen.
”Jeg kaster kortene,” sa han. ”M. Poirot har alle trumfene.”
Herr Gudmestad lener seg framover i stolen for å se hvilke kort makkeren har lagt fram.
Livet er kort, - spill bridge, sier han.
FAKTABOKSER:
Hva er bridge?
Et kortspill utviklet på 1800 tallet. Fire deltakere spiller mot hverandre. To og to spiller som par. Bridge blir regnet som et intelligensspill av høy klasse, og for å bli en god bridgespiller, trengs det stor utholdenhet og konsentrasjonsevne. Norge regnes som en av verdens sterkeste bridgenasjoner. Og tro det eller ei, bridge er faktisk en sport. Spillet var oppvisningsgren under de olympiske leker i Salt Lake City 2002. Norge kom på en respektabel fjerdeplass.
Klepp BK – Klepp Bridgeklubb
Hadde sitt første møte 7. januar 1963. Klubben har i dag 37 medlemmer, og møtes for å spille bridgeturneringer hver tirsdag i Idrettshallen på Klepp. Ifølge medlemmene er det en sosial og koselig klubb, der alt går uskyldig for seg.
Agatha Christie ( 1890 – 1976) blir kalt ”Kriminallitteraturens ukronede dronning”. Hennes mest kjente romanskikkelse er den belgiske mesterdetektiven Hercule Poirot. Han løser mordgåter blant den britiske overklassen, der de foruten å myrde hverandre, fordriver tiden med å spille bridge. Utdraget ovenfor er hentet fra boka ”Kortene på Bordet” (1936).
Redaktør -