Kiting på Jærstrendene er et spektakulært skue.
Det er meldt 5–7 sekundmeter fra sør-vest. Da er det kun en ”spot” som gjelder: Brusand. På nettforumet til Stavanger kiteklubb gjør du avtaler med andre som har tenkt seg nedover. Så er det bare å kaste seg i bilen.
Vi møter Frode Tuen på parkeringsplassen ved stranden. Han begynte å kite i fjor etter at han hadde tatt et kurs gjennom jobben.
- Jeg har vokst opp i Sirevåg, så jeg har kjørt forbi Brusand mange ganger når andre kitere har holdt på, sier Tuen, mens han vrenger på seg våtdrakten.
- Først tenkte jeg at dette ikke var noe for meg, men jeg fattet interesse når de begynte å snakke om det på jobben. Jeg tok kurset, og nå er jeg helt hektet.
Tuen har fått på seg alt utstyret, og vi rusler ned mot stranden.
- Det er viktig å ta kurs, understreker Tuen.
- Eller at du i det minste kjenner noen som kiter og som kan lære deg. Jeg har fått mye hjelp av andre kitere jeg har truffet på stranden, sier Tuen, og legger til at han har meldt seg inn i Stavanger kiteklubb.
- Jeg har planer om å være enda mer aktiv i klubben framover, sier han.
Vi krysser en liten elv og beveger oss nedover langs sandstranden. Folk flest ville karakterisert vinden som ”lett bris”. Tuen anslår det til 6-7 sekundmeter.
12 kvadrat
Han slår fast at det ikke hadde gjort noe med et par ekstra sekundmeter, og begynner å pakke ut kiten.
- Jeg har ikke lært meg å ta høyde enda, sier Tuen.
Å ta høyde vil si å seile fram og tilbake opp mot vinden.
Når kiten til Tuen ligger utbrettet på stranden, i sin fulle størrelse, forstår vi at kiting er en risikosport. Kiten til Tuen måler 12 kvadratmeter, og er altså på størrelse med en liten studenthybel.
- De fleste kitere har flere forskjellige størrelser, sånn at de kan velge når de kommer på stranden, forklarer Tuen.
- Jeg har ikke noe valg, jeg har bare denne, sier han, og plukker opp pumpen.
En kite skal nemlig pumpes opp, det vil si de kitene som er av typen ”tube-kite”.
Når Tuen har blåst opp ”strutsene” og ”leading edge” på kiten, løfter den seg, og får den fasongen den skal ha, akkurat som en vinge. Så legger han den opp mot vinden, og sikrer den med noen never sand, før han tar fram liner og bar. Han legger baren tyve meter fra kiten, og begynner å ”gå opp linene”. Om han ikke er påpasselig med å feste linene riktig, kan det gå aldeles ad undas. Kiten er ferdig rigget. Nå er det bare å stramme trapèsen rundt livet, og fest kiten til kroppen.
Finner balansen
Tuen har fått kiten over hodet, og ligger på ryggen i sjøen mens han forsøker å feste brettet til føttene. Samtidig må han holde et øye med kiten. Den skal være i nøytral posisjon rett over hodet. Der genererer den minst kraft. Dette er et litt kritisk øyeblikk for kitere som ikke har veldig mange sesonger i sjøen. Dette er Tuens andre sesong. Han sliter litt med den ene stroppen, og holder blikket akkurat litt for lenge på brettet. Kiten flyr ut av nøytral posisjon og inn i den såkalte kraftsonen, trekker Tuen med et kraftig rykk ut av sjøen og opp mot land. Han blir dratt ukontrollert langs vannkanten noen meter før han klarer å få kontroll på kiten igjen. Vi forstår at strendene på Jæren er ypperlig for kiting. Å bli dratt langs svaberget på denne måten kan ikke være bra for helsen. På andre forsøket får Tuen festet brettet. Han styrer kiten bevisst inn i kraftsonen og blir dratt opp på brettet. Han finner balansen, og styrer elegant i retning Feistein fyr.
Han har kontrollen nå. Om han ikke klarer å vinne høyde, så klarer han i hvert fall til en viss grad å holde høyde. Men bare til en viss grad. Etter noen runder fram og tilbake, må han gå i land og gå opp til startpunktet igjen. Før han tar fatt på andre økt, kan han konstatere:
- Veldig slitsomt, men veldig gøy!!
Hva er kiteboarding
Etter at noen pionèrer (evt galninger) drev og eksperimenterte med noen enkle og overdimensjonerte drager på 80-tallet, var det først på begynnelsen av 90-tallet at sporten kiteboarding så smått begynte å ta av. Etter det har det tatt aldeles av, og kiteboarding er i dag blant de raskest voksende sportsgrenene.
Sporten var lenge preget av mange stygge ulykker og dødsfall, og ansett som en risikosport. Det er fremdeles forbundet med fare å bli trukket av en stor drage, men utviklingen av utstyret har gjort at risikoen er betraktelig mindre.
De aller første dragene hadde bare to liner, og de kunne styres. Men trekkraften var konstant. Så kom drager med fire liner, og med det også muligheten til å justere trekkraften i dragen. Dette er helt sentralt i kiteboarding, og begrepet ”depower” angir i hvor stor grad du med en enkel håndbevegelse kan ta trekkraften ut av dragen.
Ny type kite
I 2006 ble det utviklet en ny generasjon kiter med langt bedre depower-egenskaper enn de som hadde vært på markedet til da. Det var produsenten Cabrinha som var først ute, og ga nyvinningen navnet ”bow-kite”. Prinsippet er at linesystemet kombinert med formen på kiten gjør at kiten får 80-90% depower, i motsetning til de gamle såkalte C-kitene som bare hadde 10-20% depower. De fleste kiteboardere har gått over til en eller annen form for bow kite. Bowkitene har sannsynligvis bidratt til at omfanget av stygge ulykker har gått betraktelig ned.
Liner og bar
Kiten styres med et stag, eller en bar som du holder horisontalt. To styreliner går ut fra hver sin side av baren og er festet i bakre kant av kiten. Når du trekker i venstre side av baren, styrer kiten til venstre, og den styrer til høyre når du trekker baren på høyre side. Det andre lineparet, senterlinene, er festet i fremre kant av kiten og går gjennom baren til en loop som du fester på et trapès som du har rundt livet. Det er altså senterlinene som fester deg til kiten. Når du trekker hele baren til deg, øker kraften i kiten, og når du skyver den fra deg, vil du ta kraften ut av kiten.
Mange produsenter
Det kan være vanskelig for en nybegynner å orientere seg i hva som finnes av utstyr. Markedet er preget av veldig mange forskjellige produsenter, og det er ikke lett å velge hvilken type kite du bør gå for. Det kan være lurt å konferere med erfarne kitere før du bruker flere tusen kroner på utstyr. Et godt tips er å ta kontakt med Stavanger Kiteklubb. Klubben er svært oppegående, og medlemmene deler gjerne av sin erfaring.
Redaktør -