Mot Sandefjord var det mye mindre folk enn vanlig, tross toppkamp. Dårlig vær få nok ta mye av skylden.
Brynes supporterklubb, B-gjengen, har rykte på seg for å være blant landets beste. For å ta tempen på stemningen ikledte Jærbuens utsendte seg i rødt, og ble medlem av supportergjengen for en dag.
Jeg føler meg litt beklemt. Synes folk ser på meg i det jeg går ut av bilen. Det er første gang i uniform. Brynegenser, skjerf og lue. Militæret ville ikke ha meg, men B-gjengen åpner armene og tar meg varmt imot. På uteserveringen til Kaffebaren glir jeg rett inn. Her binder de røde fargene meg sammen med resten av gjengen. 15-20 supportere trenger seg sammen under to parasoller. Det har regnet kraftig i snart fjorten dager, men denne ettermiddagen nøyer værgudene seg med noen småskvetter.
- Vi er ikke så mange i dag, men været holder nok mange hjemme, også vet vel ikke alle at vi har flyttet til Kaffibaren, sier Leif Tore Mellemstrand, og ser skeptisk opp mot den grå himmelen. Konkluderer med at i dag burde vi stått under tak. Han er i slekt med flere som har spilt fotball på elitenivå. At en har vært innom Viking innrømmer han bare motvillig. Han er turansvarlig for B-gjengen. Flere kommer innom og melder seg på Kristiansandsturen om fjorten dager.
- Turene til bortekampene er alltid høydepunkter. Mot Mandal eide vi stadion der nede. Mange synes nok også at det er lettere å synge på borte, gjerne med god hjelp av litt godt å drikke, flirer Mellemstrand.
Drømmer om opprykk til Eliteserien svirrer i luften. Kveldens kamp mot Sandefjord er avgjørende for om laget klarer å hekte seg på i toppen av førstedivisjon. En B-gjenger som helst vil være anonym innrømmer at han ikke har store troen på det.
- Om tre år skal vi opp. Da har vi fått sikkelig orden på økonomien, og har råd til å spille i eliten. Jeg synes det er kjekkere på kamp i år. I fjor høst var det et slit. I år har vi fått tilbake positiviteten, sier han alvorlig, og legger til at jeg ikke må si det til de andre. Drømmen om eliten skal leve. Etter å ha testet sangstemmen, diskutert laguttak og motstander, og smurt halsen med brun syngeolje er vi klar for avgang. Mot store stå.
Ikke så mange
- Vi pleier å være fire ganger så mange. Været får vel ta skylden for det dårlige oppmøtet, sier Svein Harald Kleppe, leder av Bryne supporterklubb, som de egentlig heter. Han synger ivrig sammen med de andre. Etter hvert som tekstene setter seg stemmer jeg i. Litt forsiktig i begynnelsen, men etter hvert med stigende entusiasme. Hver spiller har sin egen sang, i tillegg til vanlige supportersanger og hatsanger om Viking. Jeg overraskes over hvor stor bredde det er blant folkene rundt meg. De fleste i midten av tyveårsaldere, men også mange godt over tretti, noen helt unge, og helt klart flere jenter enn ventet. Trodde dette var en gutteting. Jentene høres derimot ikke så mye. Det er guttene som drar vitsene, og slenger med leppa.
Mannen i gult og svart blåser forestillingen i gang. Vi holder trykket godt, med sang og regler. Jeg merker ikke regnet. Blir varm i kroppen. Spillet er derimot ikke mye å skryte av. Sandefjord er det beste laget. Bryne blir stadig presset ned på egen banehalvdel. Etter 15 minutter er det helt stille. Jon Midtun har frekkheten å sende gjestene i ledelsen. Stemningen blir trykket. Det er vanskeligere å få i gang sangen.
- Nå må de skjerpe seg, det her går ikke. De kan jo ikke slå en pasning engang, Det her går ikke, skriker en bartkledd mann som sikker kunne være far til de yngste i gjengen.
- Ikke klag, de har snudd dette før, svarer en noe mer optimistisk stemme lengre opp på tribunen.
- Det er lov å synge selv om vi ligger under, poengterer sanglederen. En stor mørk bamse med skjegg som med myndig stemme får i gang en sang. Koret avbrytes av speaker, som med tørr stemme annonserer.
- Melding fra Skien. Der er stillingen mellom Odd og Viking 1-0.
Spontan jubel utbryter. Hatet til de blå i nord lever på Bryne. En sang om ”Jåttåpåttå” drars i gang. Diskusjoner om Vikingspillernes seksuelle legning ender opp med at Peter Kopteff må være homo, og at han skal flytte sammen med Vikings forrige trener.
- For han var i alle fall homo, konkluderes det bastant. Jeg undrer i mitt stille sinn om Kopteff plutselig skulle bli hetero dersom han gikk til Bryne?
Omgangen ebber ut. Bryne får ikke noe gjort med Sandefjords dominans.
Mål!
Bryne går ut med helt annen fart i andre omgang. Også på tribunen blir det større fart på sang og skrik. Særlig tre spillere som fremheves. Einar Braut, Marek Lemsalu og Paul Oyuga blir stadig belønnet med sine egne hymner. Heltestatusen blir total når Oyuga setter ballen i nettet bak en sjanseløs Espen Bugge Pettersen i Sandefjords mål. Herfra og inn handler det bare om Bryne.
- HEY, STRAFFE, brøles det. Oyuga presses mellom to blåkledte innenfor sekstenmeteren og faller. Oppdager at jeg står sammen med de andre og peker mot dommeren. Han vinker spillet videre.
- DOMMERJÆVEL, DOMMERJÆVEL, DOMMERJÆVEL, koret er unisont. Jeg er overbevist om at vi ble urettferdig behandlet og stemmer i. Det er lett å la seg rive med i stridens hete. At regnet tiltar merker jeg bare gjennom doggen på brillene.
Tre minutter før slutt får Sandefjord en kjempesjanse. Alene med Roger Eskeland setter Fredrik Thorsen ballen midt på keeper. Eskeland redder returen. Lettelsen kan leses i ansiktet på B-gjengerne. Helten må hylles.
- ROGER ESKELAND ER BRYNES NUMMER EN!
Stemmen bærer ikke riktig. Sprekker og jeg går opp i fistel. Føler meg som pubertal tenåring. Legger stemme ned mot bassen, da holder den bedre. Bryne fortsetter presset, men når dommeren blåser av kampen er stillingen fortsatt 1-1. B-gjengen står igjen en liten stund og hyller sine helter. Er fornøyde med innsatsen i andre omgang, men synes det er synd at det ikke ga uttelling i form av to poeng til. Noen mumler fremdeles om opprykk, men tabellen viser at det fremdeles er åtte poeng opp til Sandefjord og kvalifiseringsplassen. De fleste innser at Bryne også neste år spiller i førstedivisjon. Jeg lar strømmen av folk føre meg mot utgangen. Verken resultatet eller været gir lyst til noen videre feiring, og de fleste drar nok hjem. To jenter i køen diskuterer kampen.
- Uavgjort er vel greit nok, men vi får glemme opprykk.
- Jo da, men Viking tapte i alle fall. Det er alltid noe.
Av Sjur O. Anda
Redaktør -