For folk på flat-Jæren som har tenkt seg overnatting i telt over tregrensen i vinter, kan det være nyttig med litt tørrtrening. Vi benyttet vinterens sprengkulde til å sertifisere oss til bruken av uttrykket ”å ha vært ute en vinternatt før”.
For folk på flat-Jæren som har tenkt seg overnatting i telt over tregrensen i vinter, kan det være nyttig med litt tørrtrening. Vi benyttet vinterens sprengkulde til å sertifisere oss til bruken av uttrykket ”å ha vært ute en vinternatt før”.
Vi bestemte oss nemlig for å tilbringe natten under åpen himmel en dag tidlig i januar. Gradestokken hadde krøpet under 10 minus, og terrassen hjemme skulle fungere som ”campingplass”. Hvis du går med planer om å legge ut på vinterekspedisjoner med pulk og telt i fjellheimen, er det lurt å bli kjent med utstyret. Du bør også tilbringe en natt i minusgrader under kontrollerte forhold før du kryper inn i teltet langt inne på vidda. Når først snøen og kuldegradene har krøpet helt ned til vestlandskysten, så kan en like godt få denne erfaringen rett utenfor stuedøra.
Et lite hi
Å ligge ”under åpen himmel” blir strengt tatt ikke helt riktig. Vi må nemlig ha en presenning over hodet som kuldeslag. Den gir beskyttelse mot den verste kulden, og gjør også luften mindre rå. Vi fant en lang planke i garasjen, og plasserte den på rekkverket og skrått ned mot plattingen. Deretter ble presenningen spikret på rekkverket og ned langs planken. Siden vår presenning var i minste laget, brukte vi to, og fikk dermed også tettet igjen den ene siden av den enkle ”gapahuken”. Med mye snø på terrassen hadde vi også nok materiale til å tette igjen litt av fronten. Dermed hadde vi med enkle hjelpemidler klart å lage et lite hi til å krype inn i. Så var det å pakke ut resten av utstyret.
Utstyret
Helt sentralt i vårt lille prosjekt står selvsagt soveposen. Det sier seg selv at du ikke kan bruke hvilken som helst sovepose når du skal tilbringe en natt ute i under ti minusgrader. Vi brukte modellen Tyin fra Ajungilak, en pose som produsenten selv påstår at gir en komfortabel natt på tjue minusgrader, og overlevelse på førti minus. Liggeunderlaget vårt var fra samme produsent, og heter Bamse Extreme. Vi la til et ekstra lag med et tynnere sommerunderlag for å være på den sikre siden. Størst mulig avstand fra snøen gir best isolasjon.
Soveklær
Når det kommer til ”pyjamas”, så er det ull fra topp til tå som gjelder. Sokker, stilongs, overdel og lue. I tillegg kan du bruke såkalte pulsvarmere over ankler og håndledd. Dette er varmeregulerende områder på kroppen. Her er nemlig pulsårene ekstra langt ute mot huden. Pulsvarmere er dessuten veldig gode å ha når du først er ute på tur. Når du sitter rundt leirbålet og venter på at det skal bli leggetid, gir disse en god varme. Og det er en tommelfingerregel at det er lurt å være varm når du først kryper oppi posen. Dersom du er kald når du legger deg, kan du være sikker på at du fortsetter å være kald om du har aldri så mye ull på deg.
God natt!
Alt er gjort klart, klokken har passert leggetid, og det er på tide å krype inn i hiet. Nå gjelder det å ha fokus på de små tingene, detaljene som forstyrrer for Jon Blund. Det første vi gjør er å begynne å knote med glidelås og strammemekanismer i soveposen. Det er trangt, mørkt og alt praktisk arbeid blir tungvint. Sørg altså for å bli kjent med sovepose og alt annet utstyr i dagslys. En hodelykt burde vi absolutt hatt med. Vi nøyer oss med stearinlys denne gang. Vi blåser ut lyset, og strammer åpningen av den romslige soveposen over hodet.
Nok søvn tross alt
Det tar litt tid å finne riktig sovestilling, og du må heller ikke regne med å få sove så godt som under dynen hjemme. En underbukse i bomull bryter opp det heldekkende laget med ull, og det kjennes på baken. En underbukse i ull må altså noteres på ønskelisten. Et litt tjukkere lag med ull kunne også vært spandert på knærne. Dersom du ikke er vant med å ligge ute, så vil du nok våkne og skifte liggestilling oftere. Du blir også liggende lengre før du sovner igjen, og dagen etterpå kan du sitte igjen med et inntrykk av at du har vært våken nesten hele natten. Men det behøver ikke være mer enn et inntrykk. Sannheten er ofte den at det er de relativt hyppigere og lengre våkenperiodene du husker. De relativt lange soveperiodene du får innimellom er det naturligvis ikke så lett å huske. Vi våkner fra vårt lille eksperiment rundt klokken sju dagen etter, og kan konstatere at natten har gitt oss tilstrekkelig søvn, på tross av bitende kulde på utsiden av soveposen.
Redaktør -