Høysesong for puss og stell

Motorsykkelentusiaster, båtfolk, hobbygartnere og bobilturister har ikke nødvendigvis så mye til felles, men en ting gjelder for dem alle: Vårpussen og vårstellet før en ny sesong begynner.

I Jæren MC-klubb sine lokaler på Vardheia på Bryne har medlemmene så smått startet på arbeidet med å gjøre motorsyklene klare til det store Vårsleppet. Klubben ble stiftet i 1980, og hadde i sin storhetsperiode 140 medlemmer. Vårsleppet, med oppimot 2.000 motorsykler i kortesje fra Bryne til Stavanger, videre til Egersund langs E39 og tilbake til Bryne langs fylkesvei 44 på 1. mai, har klubben arrangert siden 1990. I dag er det bare 20 ildsjeler igjen i klubben, men de arrangerer fortsatt landets største motorsykkelkortesje.

-Vårsleppet skaper engasjement i hele motorsykkelmiljøet og markerer sesongstarten for mange. Det samler alle typer sykler, førere i alle aldre og fra både inn- og utland. Men det er et stort løft for en liten klubb. Den aller største jobben er å organisere trafikkvaktene. Vårsleppet er også gratis for deltakerne. Vi overlever med å selge mest mulig lapskaus etter endt tur, men noe særlig butikk for klubben er det ikke, sier Asbjørn Haaland i Jæren MC-klubb.

 

En folkefest

Kjøring i kortesje er ikke helt ufarlig. Førerne må være på tå-hev. Får noen et uhell, er det lite som skal til før det blir dramatisk når et par tusen sykler følger like bak.

-Men så langt har Vårsleppet forløpt uten store uhell hvert år. Det har heller utviklet seg til en folkefest der folk står langs veien med norske flagg når kortesjen passerer. Vi ser ofte at folk rigger seg til med griller og triller ut eldre i rullestol. Vårsleppet engasjerer langt flere enn de som deltar, mener Haaland.

Den lille MC-klubben består stort sett av relativt godt voksne familiefolk. De møtes to ganger i uka for sosial omgang og litt skruing og mekking. De er ikke så opptatt av at MC-klubber ofte har et noe frynsete rykte.

-Vi er en vennligsinnet klubb, og har nedfelt i formålsparagrafen vår at vi skal «fremme den sunne motorsykkelinteresse», sier Asbjørn Haaland.

-Og vi har vedtatt at dersom klubben legges ned, skal eventuelle penger som er igjen, gå til Luftambulansen, skyter Enevald Reime inn.

 

Frihet og samhold

MC-klubber forbindes ofte med Harley Davidson. Slik er det ikke i Jæren MC-klubb. Enevald Reime er den eneste som kjører Harley Davidson. Men så har han tre andre motorsykler med skilt på i tillegg, da. De amerikanske motorsyklene står ikke like høyt i kurs hos de øvrige medlemmene i klubben.

-Her er alle typer sykler fra alle nasjonaliteter. Det er kjøring, og gjerne langturer og ferier som står i fokus. Da passer det ikke med Harley Davidson, mener Inger Lise Løken.

-Jeg har vært på ferie med en som kjørte Harley en gang. Vi sa at han måtte kjøre først, så skulle vi kjøre etter og plukke opp deler underveis. Slik ble det jammen også, gliser Asbjørn Haaland.

-Før vi til slutt ble leie av tempoet og kjørte fra ham, legger han til.

-Hva er det som gjør at motorsykkelen blir et samlingspunkt? Dere kjører bil også, men er ikke med i bilklubber?

-Bilen er et must for å komme seg fra A til B. Motorsykkelen er kos og avslapning. Vi blir mer i ett med naturen og kan kjenne på frihetsfølelsen når vi kjører sykkel. Vi føler også et samhold med andre som kjører motorsykkel. Vi hilser når vi møtes på veien, og vi stopper alltid hvis en annen motorsykkelfører har problemer. Uansett hvor i verden vi møter andre, gjør syklene at vi har noe felles. Jeg møtte for eksempel en italiener med motorsykkel på tur i Tyskland en gang jeg var på ferie. Han snakket nesten ikke engelsk, bare italiensk, men det endte med at vi la oss inn på samme hotell, spiste middag sammen og holdt kontakt i flere år etterpå, forteller Asbjørn Haaland.

 

Høy affeksjonsverdi

Når Jærbuen spør om motorsykkel er en dyr hobby, strides de lærde litt. Men gratis er det ikke, og det er uansett lurt å ta godt vare på utstyret.

-Det er mindre verditap på en motorsykkel enn en bil, og noen eldre sykler stiger bare i verdi. Men det fins dyrere hobbyer. Og selv om noen sykler har høy, reell verdi, er det nok langt flere som har høy affeksjonsverdi, mener Asbjørn Haaland.

-Men de råeste syklene koster et par hundre tusen kroner. Tilsvarende rå biler koster det tidoble, minner Enevald Reime om.

Noen er tidlig ute med vårpussen, andre starter klokka ni om morgenen 1. mai for å være klare til Vårsleppet klokka elleve. MC-gjengen fra Bryne legger uansett vekt på at noen ting bør gjøres og sjekkes før motorsykkelen tas ut på veien igjen på våren.

-Motorsykkelen bør ha full bensintank når den parkeres på høsten. Batteriet bør vedlikeholdslades gjennom vinteren. Alt som har med lys, dekk og bremser å gjøre, bør sjekkes på våren, ramser Asbjørn Haaland opp.

-Smør kjedet skikkelig, og sjekk at det er stramt nok. Ta det rolig og kjør en kosetur først. Husk at både sykkelen og føreren er rustne etter en lang vinter, sier Enevald Reime.

-Ja, mange ulykker skjer på denne siden av sommeren. En skikkelig rengjøring og boning er også et godt botemiddel for å sikre at ikke fluene setter seg så fast på sykkelen, mener Inger Lise Løken.

 

En tur på slippen

I «arbeidsbrakka» i Kvassheim havn sitter tre erfarne båteiere. Jonas Heien har båten «Øyrar» på slippen. Der bør alle båter ha en tur minst en gang i året, og særlig på våren, mener han.

-Få båten opp, sjekk skrog og propell. Sjekk og få eventuelt på ny bunnsmøring. Det er viktig, konstaterer Jonas Heien. Lars Aksnes og Oskar Omland nikker bekreftende.

Selv om disse karene har fartøyer som er mer tenkt til fiske og arbeid og som ligger ute hele året, gjelder det samme for fritidsbåter som tilbringer vinteren på land. Hå båtforening har over 100 medlemmer, og medlemmene har båter liggende i havnene på Sirevåg, Kvassheim og Obrestad. Medlemmene har alle slags båter, fra enkle småbåter til store fritidsbåter og fartøy som brukes til fritidsfiske.

-Båter som ligger i vinteropplag på land, bør få en skikkelig runde med rengjøring og boning før de sjøsettes igjen på våren, mener Lars Aksnes.

 

Tøff vinter

Arbeidsbrakka i Kvassheim havn er et samlingspunkt, selv om det ikke nødvendigvis er så mye arbeid som må gjøres. Har man varm kaffe og gode kompiser å drøse med, trenger man ikke så mange andre grunner for å møtes.

-Det kan jo være godt å få litt fri fra «kånå» innimellom, også, humrer karene rundt bordet.

En vinter der Berit, Cato og Dagmar har byttet på å rase fra seg i Nordsjøen, har også gjort sitt til at båtene som ligger i Kvassheim havn har ekstra behov for ettersyn og stell før våren kommer for fullt. Det er båter med synlige skader, og til og med selve moloen har fått noen sår etter høst- og vinterstormene. Hå båtforening arbeider med å få Kystverket til å ordne skadene på moloen før fritidsbåtene som har ligget i vinteropplag inntar havnen utpå våren.

-Det er første gang vi har opplevd at uværet og stormene er så sterke at de ødelegger moloen, sier Lars Aksnes.

 

Tips til båtpussen

Det er mange ting som bør gjøres før båten er klar for en ny sesong. Her er noen av de viktigste:

-Ta ut alt tauverk, fendere og lignende. Kast det du ikke vil ha og erstatt det med nytt før du tar alt om bord igjen.

-Sjekk skrog og propeller.

-Gå detaljert til verks. Se etter at alt er helt og ordentlig. Fjern groe.

-Sjekk om bunnstoff er helt eller ikke. Har det begynt å flasse, må du skrape bort det gamle, pusse og legge på primer før du smører på nytt bunnstoff.

-Skift alle sink-anoder hvis du har en stor båt. Forsikre deg om at anodene er klare for en ny sesong hvis du har en mindre båt med utenbordsmotor.

-Skift gearolje og legg vannfast fett på akslingen før du monterer propellen på påhengsen. Sjekk power trim og monteringsbolter.

-Sjekk alle skroggjennomføringer for lekkasjer før du sjøsetter båten.

-Vask og poler alle flater som ikke har antisklibelegg.

-Sjekk alt det elektriske. Se etter rust og korrosjon.

-Kontroller kjølevannsstrøm, pumper, lading, temperatur og oljetrykk fra instrumentene når du har startet båten.

 

Sosiale folk

Abobil på Klepp skal i år for fjerde gang arrangere Bobilmessen i Orrehallen siste helg før påske. Messen er en av landets største, og samlet i fjor 3.000 besøkende.

-Vi ønsker å nå de som vurderer bobil før påsken, siden denne høytiden ofte markerer starten på sesongen. Det blir gjerne solgt 20-30 biler på en messe som dette. Det er rundt 30.000 bobiler i Norge, og årlig selges det 2.500 biler. Trenden er at antallet bobiler stiger litt, mens antallet campingvogner synker omtrent tilsvarende, sier Tor Alvern i Abobil.

Bobilmessen er både en salgsmesse, et sted for å presentere nyheter og en sosial happening for bobilfolket. Og folk med bobil er ofte sosiale, ifølge Alvern.

-Den typiske bobilturist er gjerne et par i alderen 45-50 år. De reiser gjerne på ferie uten barn og bruker sitt mobile hotellrom aktivt. Gjennomsnittlig årlig kjørelengde er 7.000-8.000 kilometer, men jeg vet om flere som kjører 30.000 kilometer i året, forteller Alvern.

 

Rimelig ferieform

Tor Alvern mener bobilen er en rimelig og fornuftig måte å feriere på.

-Du kan få en helt grei bobil fra 300.000 kroner og oppover. Det er ikke dyrt hvis du sammenligner med båt eller hytte. Det er også veldig mobilt. Det er lett å være spontan når man har en bobil, sier Alvern.

-Finner du det samme statusjaget i bobilmiljøet som i for eksempel båtmiljøet?

-Du finner det nok her også, ja. Sjuka med å måtte ha litt større enn naboen er til stede, bekrefter han.

Bobilene blir stadig bedre motoriserte, så akkurat det er ikke lenger noen grunn til at bobiler skal ligge først i en lang rekke med biler rundt om på norske landeveier om sommeren.

-Men jeg vil likevel råde bobilturister til å følge med i speilet og slippe folk forbi. I stedet for å tenke på at man ikke ligger under fartsgrensene, bør man tenke på at man kjører rundt med det bilistene bak ser på som en stor, hvit vegg, sier Alvern, og forteller at motor og kjøreegenskaper ikke er det viktigste for bobilkjøpere.

-Det er interiøret og løsningene som er tema når folk ser på bobil. Det er gjerne ikke mer enn en av ti som ber om prøvekjøring, sier han.

 

Ingen bruktimport

Abobil har drevet med salg av bobiler i seks år. De tilbyr også service både på biler og boenheter. Firmaet har seks ansatte, og ble i fjor kåret til gasellebedrift – noe som indikerer at både vekst, inntjening og soliditet er på plass.

-Vi driver egen import av bobiler, og driver ikke med bruktimport utenom. Vi mener det er tryggere og mer seriøst med tanke på å sikre kvaliteten på det vi tilbyr kundene. Vi selger dyre ting, så kundene skal være trygge på kvaliteten, og de bør kjøpe av seriøse, lokale forhandlere. Vi vil gjerne se de samme kundene igjen og igjen, sier Tor Alvern.

 

Pakk fornuftig

Bobileieren har flere ting å tenke over før den første turen for sesongen skal gjøres unna. Mye av vårstellet kan også ordnes ved å gjennomføre litt forebyggende tiltak gjennom vinteren.

-Det bør være litt varme på i bobilen gjennom vinteren. Batteriet bør også være toppladet og få vedlikeholdslading vinteren gjennom. Bobilen bør stå parkert med støttebein. Innvendig bør alle madrasser settes opp inntil veggen i stedet for å ligge på sengebunnene, formaner Alvern.

-Før første turen, må du sørge for å få i gang batteriet hvis det ikke har vært ladet. Hvis bobilen har stått i kulde, må du sjekke alt som har med vann, rør og blandebatterier å gjøre. Alle pakninger på bobilen må smøres både høst og vår. Morkne pakninger kan fort føre til lekkasjer. Du har også mye igjen for å bone bobilen skikkelig. Karosseriet til boenheten er ofte i glassfiber med gel-coat som på et båtskrog. Svakheter og slitasje kan i verste fall føre til lekkasje, sier Tor Alvern.

-Og sist, men ikke minst: Tenk deg om når du pakker for turen. Det er mange som tar med seg alt de tror de kan komme til å trenge hjemmefra. Det blir fort veldig mange hundre kilo ekstra last.

 

Tips for hagen

En hage kan være så mangt. Det er enklere å gi råd om vårstell av motorsykler, for det som gjelder for den ene motorsykkelen er stort sett like gyldig for den neste. Vi tar likevel med disse generelle rådene fra Institutt for plante- og miljøvitenskap på Ås.

-Plenen bør rakes grundig for gammelt og dødt gress. Etterpå bør den kalkes, hvis du ikke ønsker deg en moseplen.

-Hvis du har verandakasser, bør jorden i disse skiftes ut. I større kasser kan det holde at du skifter ut deler av jorden. Den gamle jorda kan legges i bed og rabatter rundt om i hagen.

-Hvis du har sådd tomater innendørs, bør de spire nå. Vil du ha stemor, så dem innendørs i januar neste år. Ellers er det i disse dager tid for å så både blomster og grønnsaker til utplanting.

-Fjern skadde prydbusk-greiner og greiner som gnisser mot hverandre. Sår på greinene fører lett til soppangrep. Fjern også de eldste greinene nederst mot bakken, og reduser vidden på busken jevnt rundt hele slik at den beholder sin opprinnelige form.

-For vakre rosebed til sommeren, gjør følgende: På store buskroser fjerner du de eldste greinene og korter inn noen av de lengste nyskuddene. Klase- og stilkroser klipper du ned til 10 centimeter, men ikke før i begynnelsen av mai - de kan ennå fryse. Klatreroser tynnes ved behov. Fjern gamle skudd helt inn, det stimulerer til skuddanning og hindrer at de blir for glisne nederst.

-Alt av pelargoniaer, fuksiaer og begoniaer bør nå opp fra kjelleren så fort som mulig. Skjerm dem fra sterkt sollys til å begynne med. Skjær dem godt tilbake, knip lange nyskudd og og sørg for at det blir tette planter. Ta stiklinger når skuddene er blitt litt kraftigere, hvis blomstene trenger fornying.

-Kutt ikke bare i toppen hvis hekken er blitt for høy, men tynn samtidig, gjerne i flere høyder. Nyvekst kommer nemlig der det er skåret.

-Fei uteplassen og lytt til fuglesangen, ta med kaffekoppen ut og slå av en prat med naboen du knapt har sett siden i fjor høst – kanskje er det også gode hageråd å få?

Redaktør -