Fra eliteseriespill for Klepp til sportsterapi i Cardiff

Monica Torland debuterte for Klepp da hun var 16 år og var mangeårig eliteseriespiller før hun flyttet til England for å studere sportsterapi. I dag bor hun i Cardiff og har blant annet jobbet som fysisk trener for Bristol Rovers og sportsterapeut i Rugby League.

På slutten av 90-tallet var det en fotballspiller på Nærbøs guttelag som ikke var som de andre på laget. Denne spilleren involverte seg hyppig i spillet, skydde ikke unna i duellene og hadde samtidig et navn som ingen andre hadde. Navnet var Monica Torland, og hun var også med på kretslaget i håndball samtidig som hun trente regelmessig på sportssenter. 

- Det er viktig med variasjon for å unngå å bli lei, sier Torland, som spilte midtbane i fotball og back i håndball. Som15-åring trente hun minst 15 timer i uka, treningene ble enda flere da hun begynte å trene med Klepps toppserielag.
- Jeg har alltid likt trening og syns at det er en fordel å være allsidig, sier Torland. Hun valgte til slutt å satse på fotball, og fra hun var 16 til 20 år spilte hun fast på Klepp.
- Jeg hadde alltid hatt lyst til å spille i Toppserien, og Klepp var selvsagt det naturlige valget for meg. Tiden i Klepp var lærerik og kjekk, sier Torland, som står bokført med 52 kamper og tre mål for Klepp. Hun fikk også med seg ti landskamper på aldersbestemt nivå.

Turbulent Klepp-karriere
Monica Torland fikk sin toppseriedebut som 16-åring våren 2004, og ble fast inventar på laget til tross for sin unge alder. Sesongen 2005 ledet Frode Olsen laget til 5. plass, men dårlig økonomi medførte at Olsen og nesten hele a-stallen forsvant ut portene ved sesongslutt. Monica Torland var blant de få som ble igjen.
- Det var ingen grunn for meg til å gå noen andre steder enn Klepp, og dette var en god sjanse til å utvikle meg. På den tiden var det et godt valg, mener Torland, som plutselig var veteran på et lag som skulle gjenreises primært av juniorspillere og rekrutter. Kurt Eriksen presterte likevel å få Klepp på kvalifiseringsplass i 2006, og det skulle bli Torlands største øyeblikk.
- Jeg tror at min beste Klepp-opplevelse var når jeg scoret det eneste målet i den første kvalifiseringskampen, forteller hun. Det ene målet kom på et kanonskudd fra 35 meter, og var hennes eneste scoring den sesongen. I returoppgjøret vant Klepp 4-0, og de berget dermed toppserieplassen med god margin.

Flyttet til fotballens hjemland
Etter den overveldende kvalifiseringen led Monica Torland mange skader.
- Skader preget for mye av tiden min, og jeg har siden hatt to kneoperasjoner og ryggplager i flere år. I ettertid ser jeg at jeg burde endret på mye av hvordan jeg trente, slik som større fokus på styrketrening og skadeforebygging. Det er alltid lett å være etterpåklok, sukker hun.
Sommeren 2007 ble hennes siste sesong i Klepp, og hun forlot Jæren til fordel for sportsterapistudier ved Leeds Metropolitan University i England. Hun var da 20 år.
- Jeg har alltid likt England, og flyttet til Leeds for å prøve noe nytt. Jeg reiste for å studere og fikk også stipend for å spille på universitetslaget. Planen var egentlig å trene med Leeds, men så kom kneproblemene tilbake. Da valgte jeg heller å fokusere på studiene og spille på universitetslaget, sier Torland. Hverdagen ble derfor nokså annerledes enn på Klepp.
- Overgangen fra toppseriefotball til universitetsfotball var ganske stor, men spillemessig var det ikke så altfor store nivåforskjeller, sier hun. I 2009 ble hun også universitetsmester da universitetslaget vant 3-0 i finalen på Loftus Road, hjemmebanen til den tidligere Premier League klubben Queens Park Rangers.

Plukket opp av Bristol Rovers
Under studiene begynte Torland å lene seg mot å bli fysisk trener ? eller strength and conditioning coach på engelsk. Hun anskaffet seg derfor verdifull arbeidserfaring.
- Jeg fikk utplassering hos Rugby League, hvor jeg jobbet som sportsterapeut for dommerne. Jeg var med på et par store turneringer og jobbet med dem før og etter kampene, forteller hun. Torland fikk også være med Australias rugbylandslag under utplasseringen, samt den britiske landslagsspilleren i badminton, Sarah Milne, etter utplasseringen.
Etter studiene flyttet hun til Cardiff, og ble plukket opp av fotballklubben Bristol Rovers.
- Jeg var så heldig å få et internship som fysisk trener for akademiet til Bristol Rovers. Senere ble jeg ansatt som fysisk trener for gutter mellom 13 og 16 år, der jeg planla og tilrettela den fysiske treningen for denne aldersgruppen. Jeg fokuserte også veldig mye på skadeforebygging og rehabilitering av skadede spillere sammen med fysioterapeuten, sier hun. Torland har siden forlatt Bristol Rovers, men hun har likevel mange baller i luften.

Solskjær neste?
- Jeg liker å jobbe med ulike folk og liker veldig godt å hjelpe folk å oppnå sine mål. Det som derimot kan være utfordrende er når folk ikke ønsker å jobbe like mye med trening som jeg forventer eller syns er nødvendig. Stort sett er ikke dette et problem, sier Torland. Hun jobber for tiden på en klinikk og driver sitt eget selskap som heter Monica’s Strength and Rehab.
- Det er kjekt med variasjon, og selskapet mitt gjør at jeg kan være med på ulike stevner og konkurranser. I fjor var jeg blant annet med Norges 24-timers-lag i Polen og de to siste årene har jeg vært med ultraløpere på Bislett, forteller hun.
Ellers nyter hun livet i Cardiff, byen som tilfeldigvis huser en annen nordmann: Ole Gunnar Solskjær. Han er manager for Cardiff. Torland har selv møtt Solskjær på fotballskolen hans da hun var 16 år, og hun er tilfeldigvis ledig på jobbmarkedet.
- Jeg kunne gjerne jobbet med fotball igjen, så hvis en mulighet dukker opp så kommer jeg nok til å ta den. Det er nok tvilsomt at Solskjær husker den unge jenta som deltok på fotballskolen hans for 11 år siden. Men, kanskje jeg burde ringe for å høre? gliser hun.

Espen Primstad