Det er stram regi når gruppen gjør øvelser sammen.
Med en aura av Østens mystikk samler kampsport masse mennesker verden over. Alternativ filosofi og eldgamle tradisjoner får også nordmenn til å flokke seg. Det er likevel mer svette og hardt arbeid enn mytiske skapninger som møter Jærbuen i gymsalen på Bryne ungdomsskole
- Veldig mange er tiltrukket til mystikken rundt karate, men det er i all hovedsak hardt arbeid. Jeg husker selv at jeg var tiltrukket til det spennende og mystiske da klubben ble etablert i 1978, sier leder for Bryne Karateklubb, Tom Sølve Erga.
Ikke bare unggutter
Med 180 medlemmer er Bryne Karateklubb den største klubben i Norge innen karategrenen Kyokushinkai. Folk i alderen 10 til 50 møtes for å lære å slåss. Alle fordommer om at dette er en treningsform for tenåringsgutter, blir avvist, det er en svært variert gruppe mennesker som møtes her. Når ungdommene kommer inn døra første gang og ser at barna på ti år har mer kunnskap enn dem, så blir de inspirert. I tillegg sørger det for en annen type miljø når både gutter og jenter trener sammen:
- Det er veldig mye forskjellige folk her, og de har forskjellige motivasjoner for å trene. Noen vil bare komme i form, andre ønsker å delta i konkurranser. Mange går opp til gradering, for å få høyere belte, mens noen lar være. Men det er en svært allsidig idrett der hele kroppen tas i bruk, forteller Erga.
En ting skiller karate og kampsport fra annen idrett, den sterke hierarkiske oppbyggingen. Når jærbuen kommer inn i salen står alle på stramme rekker, de eldste og de med høyest gradering framme og de yngste helt bakerst i salen. De går gjennom øvelser, som kalles kata, med presisjon som norsk militær tattoo. Her er det ingen slinger i valsen.
- Ja, det er svært hierarkisk. Læreren, som hos oss kalles sensei, er suveren. Elevene har respekt for ham, men den respekten er gjensidig. Vi følger et system og alle skal stå på rekke. Men for all del, smilet er alltid på lur. Det her er ikke militæret, vi skal ha det gøy, sier sensei Erga.
Familieklubb
Han legger og til at her kan både barn og voksne lære seg disiplin. Overraskende nok liker veldig mange av de eldre deltakerne akkurat det:
- Folk kan komme hit og glemme alt. De kan la noen andre styre seg.
En ting som og gjør karateklubben på Bryne litt spesiell er antallet familier som er aktive. Det er mange eksempler på både mor, far, datter og sønn i samme treningsklubb. Erga forteller at de voksne er vel så ivrige som ungene.
- Vi har flere eksempler på at foreldrene startet med ungene, men etter hvert har ungene hoppet av, mens foreldrene har blitt.
Målsetningene til Bryne Karateklubb er å være en stor klubb som deltar i konkurranser. I mai deltok blant annet fire av klubbens medlemmer i EM som ble avholdt i Barcelona.
- Vi fikk blant annet en femteplass. Vi er godt fornøyde. I tillegg til å delta internasjonalt er det viktig for oss at vi fortsetter å være like seriøse. At klubben er godt organisert og at vi er nøye på hvordan vi instruerer. Vi har alltid hatt gode trenere og hjelpetrenere, rekruttert fra egne rekker.
Mystikkens verden
Karatetreningen starter med en liten meditasjonsstund. Alle elevene sitter på rekke, lukker øynene og tømmer tankene. Kampsportens opprinnelse har et helt trossystem i grunn, men praktiseres det noen form for mystikk i gymsalen på Bryne?
- Nei, vi er ikke religiøse på noen som helst måte. Den lille meditasjonsøvelsen først gjør vi bare for å tømme sinnet vårt. Vi respekterer folks private religion og har hatt medlemmer med veldig forskjellige trosretninger som medlemmer.
Hva er Kyokushinkai?
Masutatsu Oyama (Sosai Mas Oyama, 1923-1994) grunnla karatestilarten KYOKUSHINKAI, som er kjent for å utøve den hardeste karaten i verden. Den stiller store krav til utøverne, og krever streng disiplin av dem som vil trene Kyokushinkai karate. Selve ordet Kyokushinkai er et filosofisk begrep, som er sammensatt av tre ord:
Kyoku betyr jordens poler. Dette indikerer også høydepunkt, klimaks og maksimal standard.
Shin betyr sannhet, men kan også bety virkelighet.
Kai betyr å møte eller forene.
Hvorfor driver du med karate?
Lillian Vold (30 år): Det er den beste trimmen, jeg passer nok ikke inn i et treningsstudio. Her får jeg veldig allsidig trening og jeg får ut mye gruff. Jeg har trent her i tre år og liker godt konkurransene. Jeg har deltatt i flere, blant annet NM, Norgescup og regional konkurranse.
Oddgeir Myrstad (48 år): Jeg trente i Stavanger i min ungdom. Så tok jeg med familien hit, nå har jeg trent i åtte år. Datteren min er nå på landslaget. Så i vår familie får far og datter lov til å banke hverandre opp. Jeg liker godt at det er så mange forskjellige folk her, veldig variert i alder.
Ole Garborg Østrem (15 1 år): Jeg har trent her i fem år nå, jeg var veldig interessert i kampsport og hadde lyst å lære å slåss. I tillegg har jeg funnet en enormt god måte å holde seg i form på. Søsteren min trener også her.
Solveig Hope (50 år): Jeg startet her med sønnen min, men han sluttet. Her lærer vi mye, blant annet om å holde roen og mestre det psykiske aspektet. Når jeg får trene her om ettermiddagene så gjør det at jeg ikke slites ut. I tillegg hadde jeg en helt stiv ankel da jeg begynte i 1991, den er enormt mye bedre i dag.
Redaktør -