Hooligans i Frøyhallen

Kverneland er kanskje best kjent på Jæren for å ha landets største plogfabrikk. Mange har sikkert også fått med seg at de har en eliteserieklubb i innebandy, men færre vet at den har landets mest engasjerte supportergjeng.

Noe så uskyldig som Kverneland-hooligans kaller de seg uoffisielt, og består av noen høyrøstede sjeler med levende engasjement for sporten. Hver søndag ettermiddag, når Kverneland Innebandy Klubb spiller hjemmekamp i Frøyhallen på Kvernaland, samles en gjeng karer i 20-årene seg i det ene hjørnet av tribunen for motivere klubben til hjemmeseier.

De fleste bidrar med tilrop og ordspill, mens det kanskje til tider bare er en håndfull som står for den ivrigste gaulingen. Det kan derimot høres ut som det dobbelte, minst.

 

Siden 1996

Frode Fanuel Horvath er Kvernalandsbu, og var i sin tid blant de som var med på å starte det hele.

- Det har vært hooligans til å støtte Kverneland Innebandy Klubb siden 1996/97-sesongen, forklarer Horvath. Størrelsen på gruppen varierer litt fra år til år, men vanligvis er de en plass mellom 8-15 stykker, anslår han.

Metodene de har brukt for å skape stemning, har også hatt en viss utvikling i årenes løp.

- De første årene hadde vi ansiktsmaling, og var bevæpnet med trommer og kompressorhorn av den typen vi kjenner igjen fra 17. mai, mimrer han.

Man trenger knapt nok være levende for å kunne forestille seg rabalderet i en idrettshall ved bruk av slike verktøy.

Horvahts navnebror, Frode Hagerup husker også starten av hooligantiden, men har i løpet av årene også fått oppleve supporterne fra den andre siden: Som spiller.

- Da klubben rykket ned til 1. divisjon i 2000, ble jeg 2. keeper, helt til de skaffet seg en ny etter opprykket to år senere. Jeg ble oftest henvist til tribunen, forklarer han.

Nå spiller han for naboklubben Klepp, og er derfor tilbake sammen med de andre hooliganene når Kverneland spiller kamper.

 

Ikke ufine

Uttrykket hooligans er best kjent som betegnelse på britiske fotballsupportere med en tendens til å bli litt vel voldelige.

- Vi fyller neppe kravene til en fotballhooligan, vi ønsker bare å lage liv på kampene og komme under huden på motstanderne. Selvsagt kan det ta litt av i kampens hete, humrer Horvath.

Selv om de høres best, er ikke Kverneland-hooligans de eneste tilskuerne i hallen.

- Jeg vil anta det nok er et litt delt syn på oss, fra de andre tilskuerne. Noen syns nok vi er en gjeng ”løgnaser”, men de fleste er sikkert positive til at det er noen som bidrar til å lage liv på tribunen, tror Horvath.

Hagerup mener de som har noe i mot litt lyd på tribunen bare kan holde seg hjemme.

- Det hender det er noen som går litt over streken, men jeg prøver å holde meg borte fra de styggeste ordene, og fokuserer heller på å skrike om motspillernes navn og spillestil, smiler han.

Spillerne selv virker i hvertfall å sette pris på et engasjert publikum.

- Laget selv synes det er topp, og det har flere ganger vært samtaleemne i pausen, spesielt i medgang, sier han.

 

Episoder

Selv om de selv ikke synes språket er for vulgært for en idrettshall, er det noen som har vært uenige.

- Ja, det stemmer at et nyopprykket Harstadlag klaget Kverneland-hooligans inn til forbundet for noen år siden. Dette er et lag hvor flere av spillerne bærer blant annet samiske og finske navn. Vi moret oss nok litt med noen av navnene, men det gjelder uansett hvor lag og navn kommer fra i landet. Vi er kvikke med å finne opp ordspill. Harstad ble litt hårsåre, og trodde vi diskriminerte dem for å komme fra nord, samtidig som de ikke var vant til å være i en hall hvor supporterne liker å leke seg på grensen til det spydige, forklarer Horvath med et smil.

Ryktene skal ha det til at en hooligan for et par sesonger siden engang ble utvist, og beordret ut av hallen umiddelbart før kampen kunne fortsette, som følge av litt ekstra engasjerende deltagelse fra tribunen.

- Nei, det er totalt ukjent for meg, er Horvaths umiddelbare reaksjon, mens han hyppig trekker på skuldrene og gestikulerer iherdig med armene.

Hagerup har derimot en kanin i hatten.

- Meg og bror min Erik flyttet oss engang etter motstanderens keeper da laget byttet side, for å kunne fortsette tilropene. Det endte med at han klaget til dommeren, og vi ble bedt om å forlate hallen eller flytte oss tilbake til vår ende. Du kan vel tenke deg hva keeperen fikk høre da han byttet tilbake til vår side for 3. og siste periode, flirer han.

 

Misunnelse

Til tross for iherdig innsats i å psyke ut gjestende lag, finnes det neppe et lag i eliteserien som ikke kunne tenke seg sine egne hooligans.

- Bortelagene vet vi er misunte på Kverneland IBK, som har en slik gruppe supportere, det legger de ikke skjul på, sier Horvath.

Ikke mange tilreisende lag kommer seirende fra en kamp på KIBKs egen parkett i beryktede Frøyhallen, og under kampene kan det nok både være tidvis flaut og ubehaglig å bli gjort til latter både i målprotokollen og fra tribunen.

- De aller fleste klubbene som kommer hit, har bare lovord om supporterne. De vet hva det vil si for en klubb å ha et engasjerende publikum. Spiller man i en norsk eliteserie, hører det med at det er lyd på tribunen. Der er vi nok blant de flinkeste i landet, blunker Horvath, og påpeker at Kverneland-hooligans langt ifra skal ta på seg all æren for det.

- Alle som er publikummere i Frøyhallen bidrar til å lage en helt fantastisk stemning, sier han.

NM-sluttspillet, som starter etter endt grunnspillsesong, gir alltid litt ekstra spenning til de som følger med.

- Husker semifinalen mot østlandslaget Holum i 2003, tror det var ny publikumsrekord med nesten 400 i hallen. Det var fantastisk god stemning, helt magisk, smiler Hagerup.

 

Av Kjell Reidar Stokdal

Redaktør -