Arne Kjærland har akkurat aktivert utløsermekanismen på fingrene, og vurderer sitt eget skudd. Han skyter med en compound bue.
Klepp har en av landets mest aktive klubber for bueskyttere, og har fostret norgesmestere i alle klassene. Hver mandag og tirsdag tar de sikte på blinken, og øver på å sanke poeng. Jærbuen var med på en mandagstrening.
I dag har kadettene, de mellom 10 og 16 år, blant annet øvd på å strekke skulderen.
- Må du være sterk for å skyte med bue?
- Nei, samstemmer guttene på golvet i Klepp idrettshall. Erik Anfindsen forklarer:
- Det er tre forskjellige typer buer, eller egentlig fire. Du har en bue som heter compound. Du kan si den har ”støttehjul” på en måte, sier han, og forklarer at et taljesystem gjør at den ikke blir så tung å holde i spenn.
- De fleste skyter med recurve, forklarer han videre.
- Recurve ble tidligere kalt olympisk klasse, forklarer Martin Figved, som er trener og sportslig leder i klubben.
- Og så har du tradisjonell bue. Det er en sånn ”Robin Hood-bue” uten noen tekniske hjelpemidler. Det er nesten som en viking-bue. Jeg bruker både recurve og tradisjonell, forklarer Figved, før han instruerer de yngste blant kadettene til å stille seg opp bak den gule streken.
Suser av gårde
Det blir stille i rommet idet guttene spenner buene. Litt knirking, sikting, og så slipper de. En etter en. Pilene suser av gårde med en utgangshastighet på opp mot 200 km/t, og treffer blinken med en stump lyd. Det er ikke få piler som finner vegen til det gule feltet i midten. Målskiven har fem felt i hver sin farge, og hver farge har to felt, en ring ytterst og en ring innerst. Gult felt gir 10-9 poeng, rødt gir 8-7 poeng, blått 6-5, svart 4-3, og hvitt gir 2-1 poeng. Når alle har skutt pilene sine, går de bort for å se på resultatet.
- Hvem var det som vant?
- Det er ikke konkurranse, og vi teller ikke poeng. Men, ikke for å skryte altså…, sier en av guttene, og ler lurt, mens han trekker pilene sine ut av blinken.
Eirik Anfindsen sine piler har sentrert seg litt i underkant av det gule senteret. Han forklarer at det er bra at pilene er samlet på et sted. Da har han nemlig grunnlaget for å justere siktet sånn at pilene sentrerer seg litt lenger opp ved neste skyting.
Så er det de litt eldre som stiller seg opp bak en gul strek litt lenger bak i lokalet.
Den 28. mars er det NM, og da skal fire av klubbens kadetter delta.
Seniorene overtar
Det nærmer seg slutten på treningen til de yngste, og de første seniorene dukker opp. Stein Anzjøen er en av ”trepinneguttene”, altså en av dem som bruker tradisjonell bue.
- Skal du være med i NM?
- Kanskje, men jeg er skadet.
- Idrettskade?
- Tja, det er nok en kombinasjon, men det skyldes nok delvis at jeg trente litt vel mye foran sist NM, sier Anzjøen. I hånden holder han en elegant bue i tre uten noen som helst tekniske hjelpemidler montert på.
- Hvorfor har du valgt å skyte med tradisjonell bue?
- Det er en større utfordring å skyte sånn som man skjøt i krigs- og jaktsituasjoner før, svarer Anzjøen. Han har holdt på i seks år.
Hvis Anzjøen bruker ”lekebue”, så har Arne Kjærland en ”rullator”. På Kjærland sin compound bue er alle tekniske hjelpemidler tatt i bruk. Han har en utløsermekanisme festet til fingrene, og bruker musklene når han spenner buen. Når han har trukket strengen helt bak, trenger han ikke bruke krefter for å holde den der. Dermed får han mer ro til å sikte. Det gjør at compound er den mest treffsikre buen. På en recurve bue kan trykket på en spent bue komme opp i rundt 17 kilo, og da sier det seg selv at du ikke kan bruke for lang tid på å sikte.
Kandidat til VM
Njål Åmås er klubbens stjerneskudd, og er tatt ut til å delta på VM innendørs i Polen i begynnelsen av mars.
- Njål er kanskje den i Klepp gjennom historien som har trent lengst og jevnest. Det særpreger ham. Han er utrolig jevn og god på trening, og han er her nesten hver dag, sier Figved.
Stjerneskuddet selv har dukket opp på kveldens trening, men det viser seg at han ikke er særlig begeistret for medieeksponering, og vil verken uttale seg, la seg fotografere, eller vise sine ferdigheter med buen. Faren Norulf Åmås trekker opp sin recurve, og sikter mens han forklarer:
- Vi begynte å skyte omtrent samtidig, for rundt tolv år siden. Han har vært seniorskytter i sju år, og stiller i både NM ute, inne, og jakt og felt. Han har åtte medaljer av åtte mulige, forklarer Åmås idet han sender sin egen pil av gårde med voldsom kraft.
- Faren har alltid passet på å skyte litt dårligere enn sønnen for at han ikke skal miste motet, sier Jarle Heimvik, og ler godt.
Bueskyting for alle
Martin Figved, som selv er blant de ti beste skytterne i Norge, forklarer hvorfor klubben på Klepp har fostrer så mange gode skyttere.
- Vi har en filosofi om at bueskyting er for alle, og at toppskyttere vokser ut av et godt miljø. Vi har drevet etter den filosofien siden 1987, da klubben ble startet, og vi har fostret norgesmestere i alle klassene. Vi har rundt 150 medlemmer, og til en hver tid er 40-50 aktive og deltar regelmessig på stevner, forklarer Figved.
- Hva er det som gjør bueskyting så gøy?
- Det er veldig utfordrende, og så er det mye å lære. Etter tjue år er jeg ennå ikke utlært. Du kan bli en av Norges beste i løpet av to-fire år, så kan du falle helt bort, for så å finne tilbake til det etter tjue år, og nå toppen igjen. Plutselig er det noe du forstår. Jeg har vært en av Norges beste i mange perioder, og i perioder har jeg vært langt borte fra det, uten at jeg har skjønt hvorfor, forklarer Figved ivrig.
Figved anslår at klubbene i Norge kan ha rundt 2 500 medlemmer samlet, og at rundt 600 av disse er aktive. Selv skyter han i klassene recurve og tradisjonell.
Redaktør -