Åse Takvam
Dagfinn Seglem viser at et godt slått slag i golf inneholder mye estetikk.
I nydelige omgivelser på Ogna ligger banen til Ogna Golfklubb. Nihullsbanen er fullt opp med spillere fra tre klubber. Det er fredag og første mai. Været er upåklagelig, med unntak av litt mye vind. Klokken ni går første slaget i historiens første Jærtour.
Det er folksomt rundt det lille klubbhuset i enden av banen. Når 72 spillere fra tre klubber skal turnere på en nihullsbane, er det nødt å bli litt venting. Men så lenge komitémedlem Olav Mæland sørger for å ha en bunke med rykende ferske vafler klar, så er det ikke så verst å vente litt.
- Dette er første året, ja, sier Mæland om turneringen, mens han heller i en ny øse med vaffelrøre i jernet.
- Det er Jæren, Ogna og Egersund Golfklubb som er med på turneringen. Tanken er å få til mer samarbeid mellom klubbene. Neste runde blir i Egersund, og så blir den siste på Bryne, forklarer Mæland.
- Vi har aldri hatt en så stor golfturnering her på Jæren. Vi konkurrerer både individuelt og i lagspill. Det er atten lag på banen. De går fire og fire sammen, men er bare to på hvert lag.
- Er det noen favoritter?
- Ikke som jeg vet. Jeg har ikke så stor kjennskap til de andre klubbene, men det er nok stor forskjell i ferdighetsnivået, anslår Mæland.
Han forklarer videre om ordningen med handicap, altså at de som ikke er så gode får ekstra noen ekstra slag.
- En god spiller skal klare to runder på denne banen på sytti slag. En nybegynner får 36 slag ekstra.
Alltid bedre på neste hull
Vi hekter oss på et par som gjør seg klar med ballene rett ved siden av klubbhuset. Håvard Gløpstad og Dagfinn Seglem spiller på samme lag. De slår følge med ekteparet Møyfrid og Erik Magnus Hellvik.
- Hva er ambisjonene for turneringen?
- Tja, vi hadde store ambisjoner før vi begynte, men ikke nå lenger, sier Gløpstad, og ler.
- Nå ser vi på det som en fin tur i frisk luft.
- Betyr det at dere ikke har gjort det så bra?
- Ja. Vi har rett og slett brukt for mange slag, men nå skal det snu, slår de to optimistisk fast.
Det er nemlig alltid neste slag som teller, kan de fortelle.
De fire legger ballene på startposisjonen, og svinger driven en etter en. Det sier et bestemt ”klakk” idet Gløpstad brenner av et kjempeslag.
- Hvor langt gikk den?
- I hvert fall 200 meter, slår Gløpstad selv fast.
Så er det makker Selgem sin tur. Han slår også langt, men beklageligvis litt for skjevt.
- Det gjelder å holde seg innenfor fairwayen, slår de to fast. Og når de to lagene har dradd kølletrallene sine helt ned til der ballene landet, må de til å leite i noen minutter. Når de finner ballen blir den ”doppet” inn på banen igjen.
- Det regnes som et slag, sier Fru Hellvik.
To over par
Lagspilling i golf kalles random får vi vite. Det betyr at når begge spillerne i et lag har slått hver sin ball, så kan de velge den beste ballen og spille videre med.
Ekteparet Hellvik har spilt siden 2001.
- Det var noen venner som skulle lage en bane i Egersund. Vi var på et kurs, og så begynte ballen bare å rulle, hehe… Nå har til og med barnebarna begynt å spille.
De to lagene nærmer seg greenen, altså området rundt hullet. Det har et imponerende fint grasdekke. Seglem har imidlertid klart å få sin ball ned i en dump med sand. En hvit sky står rundt ham idet slaget får ballen trygt opp på greenen. Team Hellvik har sin ball liggende betryggende nær hullet, men klarer å bomme.
- Nerver, skylder de to på.
- Det er to over par. Det er elendig, slår de fast, og ler.
- Neste hull, da skal vi gjøre det skikkelig.
Gode treff
Seglem legger stor vekt på det sosiale ved å spille golf.
- Vi er 32 stykker som har meldt oss på en tur til Skottland. Der er det mange fine baner. Vi skal besøke en bane der du er nødt til å kle deg skikkelig. Du kan ikke stille i dongeri og joggesko, sånn som han der, sier Seglem, og peker på makkeren sin.
- Hæ, jeg kler meg da skikkelig, parerer lagkameraten, og ler.
For å gyve løs på neste hull, må alle fire opp noen trapper. På toppen av en liten høyde er det anlagt noen små plattformer der første slag skal slås. Her klarer de å legge inn noen slag som absolutt røper et potensial for talent. Den lille hvite ballen forsvinner skrått ut i en imponerende fart, og blir bare en liten prikk som lager en fin bue mot den blå himmelen, og lander med noen sprett ikke langt fra greenen.
- Yes!
Tekst: Trond Anfinnsen
Redaktør -