en av søster- Tone Walskaar
Når snøen kommer, jubler den femten år gamle skiskytteren Solveig Espedal Walskaar. Nå er det endelig hennes tur. Med skiene setter hun ut i løypa i Melsheia eller i Brekkå. Men for den to år eldre søsteren Tone betyr snøen at hennes sykkelsesong er over. Søstrene fra Hommersåk har valgt hver sin sportsgren, hver sin årstid. Men disiplinen er den samme.
Snø eller ikke snø. Trene må de likevel hele året. For å lykkes må man stå på jevnt og trutt sommer som vinter.
- Vi driver på hele året, men vi må jo legge opp treningen etter årstiden, sier Tone Espedal Walskaar. Når vinteren kommer kan søsteren Solveig bytte ut rulleskiene med ordentlige ski. Det snøfattige Rogaland er ikke et ideelt sted å drive vintersport i, men Solveig har lært seg å kompensere.
- Man må rette seg etter forholdene og gjøre det beste ut av dem. Det er lite snø her og den ligger ikke lenge, noe som betyr at jeg må trene enda hardere enn dem som kommer fra snørike deler av landet, forklarer hun. Og ved hjelp av god veiledning og jernvilje har hun vist at det absolutt er mulig for en riskadatter å hevde seg som skiskytter. Hun har slått
både østlendinger og trøndere, senest under hovedlandsstevnet på Elverum i vinter da hun kom inn til en fjerde plass.
Sykkelbyen?
Nå må konkurransene vente til neste vinter, og Solveig må begynne med grunntreningen igjen. For søsteren er kampen om gullmedaljene og cup-poengene allerede i gang.
- Norgescupen pågår nå og det er kjempespennende. Det er jo dette jeg har trent mot i hele vinter, sier Tone Walskaar.
Turneringen består av seks løp der hun har fullført tre av dem. Åpningsrittet foregikk i Sandnes og ga Tone en andreplass. Enda bedre gikk det under det neste løpet i Horten da hun syklet seg til gull og full poengpott. Tredje løp ga tredjeplass i Skien. Nå gjenstår tre ritt der Tone skal vise at det er mer enn sykkelproduksjon som har gitt Sandnes sitt tilnavn.
- Sykling burde vært den store folkesporten her i byen. Men selv om Sandnes Sykleklubbs medlemstall ikke er overlegne i forhold til en del andre byers klubber, ligger i alle fall forholdene godt til rette for å drive med sykling her, sier hun.
Utholdenhet viktig
Sykkelkarrieren begynte for fullt for tre år siden. Da hadde hun prøvd en rekke sportsaktiviteter før hun fant det som passet henne. For mosjonens skyld begynte hun å sykle rundt Li hver dag. Etter hvert som kondisjonen ble bedre, fant hun større og større glede i syklingen. Nå er hun ikke i tvil: Dette er det rette, det som er gøy og det som hun
vil satse videre på.
- Alt er kjekt med sykkelsporten. Jeg treffer så mange mennesker som jeg har lært mye av. Ikke minst hva som skal til for å bli en god rytter, forteller Tone.
Hun foretrekker landeveissykling, men deltar også i terrengløp. Utholdenhet er hennes styrke og hun er i stand til å holde høy fart i lang tid.
- Svakheten min er eksposiviteten. Det skal en del trening igjen før den er god nok, sier hun.
Men Tone er ikke redd for utfordringer og vet at bak gode resultater ligger det mye arbeid.
Sosial skisport
Mens Tone Walskaar fant sykkelinteressen på egen hånd, fikk Solveig hjelp av faren. Han fikk henne interessert i skiskyting for fem år siden. Glad i å gå på ski hadde hun alltid vært, men entusiasmen blomstret først da hun fikk geværet i armene.
- Det er en sport som krever at man behersker flere ting. Man må være en rask skiløper samtidig som man må være en treffsikker skytter. Denne vekslingen gjør det hele kjempespennende, sier Solveig. Hun trener sammen med Figgjo Idrettslag, som også driver en skiskytterskole om høsten. Klubben har mellom 15 og 20 skiskyttere.
- Vi trener stort sett sammen, og det hjelper på motivasjonen. Noe av det kjekkeste med idrett er jo de sosiale sidene ved det, og når man reiser rundt og konkurrerer treffer man hele tiden nye mennesker, forteller Solveig.
Søsterlig medfølelse
Til tross for at søstrene støtter hverandre gjennom idrettens gleder og sorger, er de ikke spesielt interessert i hverandres sportsgrener. Men som entusiastiske idrettsutøvere har de likevel mye til felles.
- Sport krever det samme av oss uansett hvilken gren vi har valgt. Regelmessig og effektiv trening må vi begge drive hele året, og det er de samme holdningene som skal til for å lykkes i alle sportsaktiviteter, forklarer Solveig.
Når Tone i disse tider kjemper om cup-pokalen, vet søsteren nøyaktig hvordan det føles. Det er en trøst når beina blir trøtte og viljen slår seg vrang.
- Jeg får jo av og til lyst til å kaste sykkelen i grøfta og be foreldrene mine komme og hente meg. Men slike øyeblikk går heldigvis fort over, sier Tone.
Seier det beste
Søstrene er enige i at den absolutt viktigste forutsetningen for å bli god er å like det man driver med. Lyst til å sykle eller gå på ski, og ikke minst å ha det kjekt mens man gjør det, er det som betyr mest.
- Idrett er gøy; både treningen og konkurransene. Det er sosialt, sunt og lærerikt. Det er en fantastisk følelse å merke at all treningen gir uttelling; at jeg blir bedre og sterkere. Da våkner
konkurranseinstinktet, forteller Tone.
Søstrene tror det med tiden kommer et uunngåelig ønske for de fleste atleter om å måle sine ferdigheter mot andre utøveres. Og av og til vinner man.
- Å vinne er en utrolig følelse. Det er en honnør for lang og slitsom treningsinnsats som får deg til å ville stå på enda hardere framover, forteller Tone og Solveig.
Nå er det Tones tid å bryne seg mot de beste syklistene fra hele landet, men om ikke alt for lenge kommer vinteren og snøen igjen.
Redaktør -