Markedssjef Knut Erik Hæhre (t.v.) og styreleder Tom Rune Espedal tror klubben er bedre rustet til å få et mer permanent feste i første divisjon denne gang.
Søndag 11. oktober var en festdag for alle fotballinteresserte Sandnesbuer. Sandnes Ulf banket inn eventyrlige 11-0 over Nest-Sotra, og et allerede rimelig sikkert opprykk var i boks. Skal fotballen i Sandnes omsider komme seg ut av skyggen fra Viking i nord og Bryne i sør?
Styreleder Tom Rune Espedal tar oss med på et lite historisk tilbakeblikk for å kaste lys over denne skyggetilværelsen:
- Sportsklubben Ulf ble stiftet i 1911. Da var det både turn og andre sportsgrener inkludert, og klubben var i stor grad for borgerskapet. Du hadde nemlig også Sandnesarbeidernes idrettsforening, eller Saif. Så seint som på åttitallet så var det faktisk lokaloppgjør mellom Saif og Ulf. Dette viser litt hvordan Sandnes var som fotballby. Det var flere slike lokaloppgjør, og byen har aldri samlet seg om et topplag før nå. Det har alltid vært en konkurranse mellom bydelsklubbene, forklarer styrelederen.
- Men når ble Sandnes Ulf laget for hele byen?
- Det skjedde vel ikke før i 2005. Uten ett samlende lag er det vanskelig å få suksess, både sportslig og økonomisk. Alle klubbene lå i 2. eller 3. divisjon, og det var ingen som markerte seg som Viking i Stavanger eller Bryne. Så dersom publikum ville se toppfotball, så måtte de enten til Stavanger eller Bryne, slår Espedal fast, og legger til:
- På grunn av dette så har også publikum stort sett vært lojale overfor sine lokalklubber.
Talentfiske i lokalklubbene
Etter en sesong i Adeccoligaen i fjor, oppgradering av stadionanlegg, nytt opprykk i vente, og en forsterket og tilsynelatende mer rustet administrasjon, er det klart at Sandnes Ulf har sikret seg posisjonen som toppklubben i byen. Med det såkalte Byprosjektet befester klubben seg ytterligere, mener Espedal. Han forklarer:
- Vi fant ut at dersom vi skal bli klubben for hele byen, så må vi ha et samlende prosjekt. Med Byprosjektet samler vi de beste spillerne i alderen 13 til 15 fra de andre klubbene, og har fellestreninger. Vi har også egne lag med disse spillerne. Det er en måte for oss å finne talenter på, samtidig som vi sprer en impuls om hvem som er topplaget. På den måten gir vi også noe tilbake til de andre klubbene, sier styrelederen, og legger til at de også kjører fellessamlinger med faglig innhold.
- Det blir nesten som en landslagssamling, legger markedsdirektør Knut Erik Hæhre til.
- Hvordan forholder lokalklubbene seg til dette?
- Det er litt nytt for klubbene. Noen er positive, andre er litt usikre, og redde for å miste spillere. Det er fortsatt i oppbyggingsfasen, og må nok gå seg litt til, sier de to.
- For folk i Sandnes er det stort sett positive holdninger til ordningen. Det er en egen leder for prosjektet, og hans jobb er å ha god kontakt med klubbene, og å være en slags ambassadør, forklarer Hæhre.
Navneforvirring
For at laget skal feste seg, så må navnet feste seg. Markedssjefen forklarer hvordan navnet har utviklet seg gjennom årene:
- Det het først Sportsklubben Ulf. I 1986 fant vi ut at vi måtte vise hvor vi kommer fra, og skiftet til Ulf Sandnes. I 1997 gikk alle klubbene i Sandnes sammen om å få til en toppklubb som het Sandnes Fotballklubb.
- Så originalt.
- Ja, hehe. Etter et par år så falt det litt fra hverandre, og Sandnes FK ble stående alene fra rundt 2000. I 2003 ble Sandnes FK slått sammen med Ulf Sandnes, og da skiftet det navn til Sandnes Ulf.
- Ganske forvirrende.
- Ja, medgir styrelederen, og fortsetter:
- På kampene er det fortsatt noen som roper Ulf Sandnes. Men jeg tror det er i ferd med å brenne seg fast. Nå heter vi Sandnes Ulf, og ferdig med det, slår han bestemt fast.
Fra dugnadsgjeng til bedrift
I fjor var Sandnes Ulf en snartur innom Adeccoligaen. Det er første gang laget har nådd dette nivået i norsk fotball siden 1972. Egentlig kan det ikke sammenlignes fordi det har runnet ekstremt mye vann i havet siden den gang, og fotballen har endret seg drastisk.
- For Sandnes Ulf var det veldig nytt og utfordrende, og en helt ny hverdag. Du går fra å være en liten dugnadsgjeng til å bli en liten bedrift, sier Espedal, og illustrerer med et eksempel:
- Ta en klubb som Frøyland IL som er i 3. divisjon. De omsatte i fjor for rundt 300 000. Vi omsatte for 16 millioner i fjor. Men så får du selvsagt en kostnadsside som vokser. Vi tapte en del penger når vi var i Adeccoligaen i fjor, men i år så kalkulerer vi med overskudd. Vi skal ikke gjøre samme feilene som i fjor.
- Hva gjorde dere feil i fjor?
- Vi hentet inn for mange unge spillere, og måtte betale for mye utdanningskompensasjon til klubbene de kom fra. Denne ordningen er jo bra, men med fem spillere så ble det veldig mye penger, påpeker Espedal.
Bedre forberedt for opprykk
De to lederne samtykker i at klubben er atskillig bedre rustet for et eventuelt opprykk denne gang. Sandnes kommune har brukt 40 millioner kroner på opprusting av idrettsparken, og sportslig sett så har klubben et apparat som har tatt mer inn over seg hva det vil si å være i Adeccoligaen. Dessuten er spillerstallen mer tilpasset satsningen og økonomien, kan de to forsikre.
Markedssjef Hæhre trekker igjen inn lagets betydning for byidentiteten:
- Omtrent alle byer i Norge som du kommer på sånn i farten har et godt fotballag. Det viser at et godt lag er viktig for byen. Slagordet vårt er ”det dreier seg om Sandnes”, og vi prøver å by på oss selv mer enn vi har gjort før. Vi er stadig på skolebesøk, vi har et samarbeid med kommunen om byjubileet, og vi samarbeider også med byprestene. Vi må gjøre dette for å skape det engasjementet vi ønsker. Det handler om å skape stolthet for byen vår, sier Hæhre.
Styrelederen legger til:
- Dersom vi skal lykkes så må vi ha publikum og innbyggere med. Det kan ikke være fem hundre på kampene dersom det skal være en levedyktig klubb. I fjor hadde vi et snitt på 1200 på kampene. Det bør ligge over 1500.
- Det går jo også på at vi er avhengige av næringslivet, og de vil bidra når de ser at det er en hel by som står bak, avslutter markedssjef Hæhre.
Redaktør -