Asle Andersen har gjort mirakler for Sandnes-Ulf som nå topper tabellen i første divisjon
Det er først etter en inngående samtale med trener Asle Andersen at vi forstår hvorfor alle andre enn klubben selv snakker om opprykk.
- Du må se til å klippe deg, sier treneren, og tar et lett tak i håret til en av juniorene utenfor klubbhuset.
- Hva var egentlig dette? Et portrettintervju? Betyr det at du skal spør meg om alle mulige slags ting som ikke har med fotball å gjøre, spør Andersen litt nervøst når vi setter oss ved et av bordene i Sandnes-Ulf-huset.
- Ja, strengt tatt.
- Huff, det liker jeg ikke, slår han fast, og vi begynner derfor mykt med å snakke om fotball.
Uavhengig av Bryne
Det er to dager siden festforestillingen på Bryne stadion der de lyseblå valset over de røde. Vel, i hvert fall etter litt fram og tilbake.
- Syntes du synd på Bryne?
- Nei, jeg klarer ikke å tenke i de baner i det hele tatt. Gleden var stor da vi reise fra Bryne med tre poeng. Se det fra andre siden, de syntes nok ikke synd på oss da vi rykket ned. Dette er jo rivalisering, så nei. Samtidig så lager nok media et større, hva skal jeg si… mer styr rundt situasjonen enn vi opplever selv. Jeg er opptatt av at Sandnes skal etablere seg i Adeccoligaen uavhengig av hvordan Bryne gjør det. Men om Sandnes hadde blitt nummer en, og Bryne nummer to, så hadde jo det vært topp. Men når sesongen er slutt så er det vår plassering som er viktigst, uavhengig av Bryne. Men det er alltid spesielt med lokaloppgjør, og opplevelsen av seieren blir forsterket på grunn av rammene rundt, sier Andersen fornøyd.
Tenker ikke ”tenk hvis”
Vi henger oss opp i at Andersen henviser til det uttalte målet om å etablere klubben i Adeccoligaen. Det målet er jo nådd så det synger, så vi går rett på sak:
- Det er vel ikke så usannsynlig med et opprykk?
- Jeg får stadig vekk dette spørsmålet, og det gjør at det blir tøffere og tøffere. Det kan være forstyrrende, og kan ta bort fokuset. Jeg er opptatt av at vi hadde et mål om å etablere oss i Adeccoligaen, og så har vi havnet på en bølge. Men vi må holde på fokuset, bevare en sult og holde på spillestilen. Det kan lett bli sånn at både medier, omgivelser, og ikke minst motstanderne lager en ”felle” som det er lett å gå i. Som i Aftenbladet i dag, når trenere går ut og sier at de nesten har gitt opp kampen om å ta igjen Sandnes. Dette er spill for galleriet. Klart ingen har gitt opp. Det er 27 poeng igjen, og det vil fortsatt være en sensasjon om Sandnes rykker opp. Disse motstanderne hadde ikke hentet inn spillere fra Tippeligaen, og forsterket seg på både den ene og andre kanten om de ikke gikk for opprykk. Så her er det mye omvendt psykologi ute og går, slår Andersen bestemt fast.
Nye delmål
Treneren er opptatt av å sette seg delmål, og så gå fullt og helt for dem. Selv om Sandnes-Ulf nå topper tabellen med fin margin, så må delmålene justeres med måtehold.
- Elleve kamper før sesongslutt nådde vi målet med å etablere oss i Adeccoligaen. Da kan det lett snike seg inn en følelse av tilfredshet, av å være mett. Derfor satte vi oss et nytt delmål, nemlig å bite oss fast i toppen. Hva vil det kreve? Hva vil det koste? Mange av motstanderne våre har store ressurser, mange av dem har spilt i Tippeligaen før. Sandnes ble tippet i bunn av tabellen av alle eksperter, minner Andersen om.
Selv om vi nok kan slå fast at til og med Andersen i stille stunder tenker ”tenk hvis”, så kan byen være takknemlig for at 39-åringen fra Sola er så disiplinert at han har et så klart og bestemt fokus på hver enkelt kamp.
- Jeg er veldig tydelig på at min jobb i Sandnes er å få disse tjue A-lagsspillerne til å gå ut på matten og prestere på høyest mulig nivå hver gang. Mange er unge spillere som aldri har vært i denne situasjonen, og vi må lade batteriene og skape en fandenivoldsk innstilling hver gang vi går utpå, sier Andersen engasjert.
Lærer i bunn
Andersen er utdannet lærer og har en deltidsstilling på Sande skole. Der jobber han med elever som har visse utfordringer med atferden, og han jobber med å få dem integrert i klasserommet. Han ser noen likhetstrekk mellom trenerrollen og lærerrollen.
- Det gjelder å få dem til å dra i samme retning, vise omsorg, og av og til sparke dem litt i baken, sier Andersen med et smil.
- Det blir litt det samme som med et fotballag, bare på et litt annet nivå. Det er interessant å jobbe med de mekanismene, det å få det beste ut av hver spiller, og det å se hver enkelt elev. Få det beste ut av også dem. Det er interessant å se når elever dropper ut. En lærer kan ha tjue elever, og det er vanskelig å se hver enkelt. Når de blir sett, og vist respekt, når du viser at du har tro på dem, og gir dem ros, så kan du få en formidabel utvikling.
Rotfestet i Sola
- Blir du litt helt blant elevene når Sandnes-Ulf gjør det så bra?
- Det er klart at elevene følger jo med, og de synes det er stort å gå på kamper. Det gir en grei inngang til elevene. Men over tid er det det du står for som teller. Men jeg har hatt med enkelte elever på trening, og de har fått prøve keeperhanskene, og fått t-skjorter, sier suksesstreneren.
Andersen spilte først mange år i Sola, så gikk han til Viking, deretter til Bryne, for så å ta en tur innom Haugesund, og så bar det tilbake til Bryne, før han ble spillende trener i Sandnes. Han bor fortsatt på Sola der han har kone og to barn, og liker seg særdeles godt på familiens hytte i Sirdalen. På tampen spør vi om han ser for seg en lang karriere som trener for diverse topplag. Til det svarer han at han nok er litt for rotfestet med familien, men at han ikke tar noe for gitt.
Redaktør -