Learning to fly

Denne våren skal åtte nye fuglunger gjøres klare til å forlate redet. Foreløpig er de under Jæren hang- og paragliderklubbs instruktører sine beskyttende vinger i klubbhuset og skolebakken i Gjesdal.

Jæren hang- og paragliderklubb har begynnerkurs for håpefulle paragliderflygere hver vår. Etter seks helger med kurs som omfatter 20 turer i skolebakken (svev på 60-70 meter), 10 turer i 250 meters høyde, gjennomgang av 7 øvelser og bestått teoriprøve, er de åtte nye fuglene klare for å fly på egenhånd en gang til sommeren.

-Men det er fortsatt mange restriksjoner og mange grader igjen før de kan fly akkurat som de vil hvor de vil. Vi tar ikke lett på sikkerheten, men dette er like fullt den enkleste og billigste måten å bli pilot på, sier lederen i klubben, Arvid Lura.

 

Ned og opp igjen

Det er tørrtrening på startteknikk som står på timeplanen når vi er på besøk. Kort fortalt betyr det å løpe så fort du kan ned en liten bakke og passe på at skjermen folder seg riktig ut bak deg, samle sammen skjermen, gå opp bakken og løpe ned igjen. Og igjen. Og igjen.

-Det er viktig å lære riktig startteknikk. Det er gjerne lett å tenke at svevet og landingen er de farligste fasene av en tur med paraglideren, og det er nok også i landingen det er flest småskader, men det er faktisk størst sjanse for å miste kontrollen og bli skikkelig skadet i starten. Skjer det noe kritisk i svevet, har du god tid til å rette det opp igjen. Landingen kan du også planlegge god tid i forveien. Skjer det noe uforutsett når du skal ta av, skjer det veldig fort, sier Lura.

Etter fullført kurs har de nye flygerne blitt PP2-elever. De kan fly alene, men på nye steder skal de ha med seg instruktør. De har heller ikke lov til å gjennomføre oppløft og stige til værs med paraglideren som PP2-elever.

-Poenget er at du skal øve på start og landing i denne fasen, og det gjør du best ved å gjøre en skikkelig start og fly til landingsstedet uten noe mer fancy underveis. Du skal også lære å tolke oppdrift og vindforhold. Dette handler og sikkerhet, men også om selvtillit. Jeg har sett at folk har sluttet å fly etter skremmende opplevelser, og det kan være vel så skremmende å få et skikkelig løft mens du svever som å oppleve en vanskelig landing, mener Arvid Lura.

 

Kollaps og G-krefter

Etter 60 turer eller 10 timer i lufta, kan PP2-elevene gå videre til PP3 etter bestått teoriprøve. Deretter står de friere til å fly med oppløft, men de har fortsatt restriksjoner på distanse til de har tatt sikkerhetskurs og blitt PP4-elever.

-På sikkerhetskurs øves det blant annet på å kollapse skjermen i lufta og hente seg inn igjen, fly med 50 prosent skjermkollaps og du får kjent på G-kreftene i en stupspiral. Det siste trinnet er PP5. Da er du ferdig pilot, og kan fly uten restriksjoner og delta i konkurranser, forteller Lura.

Konkurranseformene i paragliding er distanseflyging og akrobatikk.

-Er paragliding en dyr hobby?

-PP2-kurset koster rundt 10.000 kroner. En brukt skjerm koster omtrent det samme, men skjermene varer i mange år. Du får en ny skjerm til rundt 25.000 kroner. Vi oppfordrer alle til å få en vurdering fra instruktøren sin før de kjøper utstyr, sier Lura.

 

Skjult adrenalin

Jæren hang- og paragliderklubb har rundt 80 medlemmer fra hele Jæren – fra Stavanger til Egersund. Paraglidere er nødt til å være aktive for å opprettholde medlemskap og sertifikater. Du må oppfylle minimumsflytiden hvert år for å beholde sertifikatet. Men blir du først bitt av basillen, er det ofte et lite problem.

-Det er fantastisk å fly. Følelsen av å kontrollere skjermen og vindforholdene, det å være ett med naturen og naturkreftene, stillheten og det å merke at man blir bedre, - alt er med på å gjøre hver tur til en opplevelse, forklarer Arvid Lura.

-Så det er ikke adrenalinkicket som driver dere etter at de første turene er unnagjort?

-Nei, jeg tror ikke det. Det er mer roen og opplevelsen. Det er i alle fall det jeg har trodd, men for en stund siden festet jeg en pulsklokke på meg selv før en tur. Jeg fikk sjokk da jeg leste av resultatene etterpå. Det var en helt rolig og udramatisk tur, men jeg hadde likevel hatt en puls på 180. Jeg har hoppet i strikk med pulsklokke tidligere, men fikk ikke mer enn 124. Det er vel noe med det å miste kontakten med landjorda, tror Lura.

-Så da er det kanskje adrenalin og frigitt dopamin som driver oss likevel, samme hva vi tror, gliser han.

 

Flyr i Mexico

Paraglidermiljøet i Norge teller rundt 3.000 personer. Arvid Lura forteller om et åpent og inkluderende miljø der mange kjenner hverandre – både innad i klubbene og i miljøet ellers i landet.

-Mange av klubbene har også gjort som oss, og laget åpne forum på nettsidene sine. Jeg kan for eksempel legge inn en melding om at i dag er det gode forhold på Rennesøy, så jeg har tenkt å fly klokka fem i ettermiddag. Da dukker det stort sett alltid opp noen flere. Slik er det også ellers i landet. Det er bare å slenge ut et spørsmål om hvor det er godt å fly i dag. Som regel får du svar, og gjerne selskap også, sier han.

Selv reiser Lura også på turer til blant annet Spania og Mexico sammen med folk fra miljøet ellers i landet.

-Vi er avhengige av varme på bakken for å få oppdrift. Norge er ikke det beste stedet å drive med paragliding på vinterstid, slår han fast.

-Heldigvis er det lett å reise med paraglider. Den går ned i en egen sekk som sjekkes inn som vanlig bagasje på fly, legger han til.

 

Mye venting

Blant de 80 medlemmene i Jæren hang- og paragliderklubb, er det bare sju kvinner. Altfor lite, mener Arvid Lura.

-Det er generelt få damer i miljøet, og det er egentlig ingen god forklaring på hvorfor det er slik. Men vi har sett at mange faller fra når de blir mødre, sier han.

-På grunn av risikoen?

-Kanskje det også, men dette er en ganske tidkrevende hobby. Det spiller nok også inn. Vi flyr ganske ofte, og i tillegg er det mye såkalt «parawaiting» på toppen mens vi venter på gode forhold. Det hender vi venter både fire og fem timer på å fly i én time. Det er heller ingen skam å snu. Er forholdene dårlige, så flyr vi ikke.

-Ja, for det er tross alt en viss risiko forbundet med paragliding?

-Selvsagt er det det, men det er ikke en sport med spesielt mange skader. Utstyret er veldig trygt. Du faller ikke ned fordi at snorene til skjermen ryker eller noe sånt. Men du er høyt oppe i lufta, og ting kan skje og har skjedd, men i så fall er det lov å kaste nødskjermen. Jeg har selv landet i trær, og praktisert regelen om at det beste er å komme seg opp i lufta igjen så fort som mulig. Skadene kommer mest ved start og landing. Overtråkk ved landing er nok den vanligste skaden, sier Lura.

 

Vil ha luft under vingene

Det er tydelig at de åtte nye elevene fra hele Jæren også er sugne på å komme seg opp i lufta. Selv om moralen er god og øvelsene på kurset utføres med stor iver, passer de fleste på å trekke beina opp under seg et øyeblikk når de løper ned bakken og skjermen åpner seg og gir et løft. Om ikke annet, så for å fly et sekund eller et par meter. Med åtte elever og fire instruktører på plass, får elevene tett oppfølging og umiddelbar tilbakemelding om hva de gjør rett eller feil.

-Vi kjører begynnerkurs hver vår, og har hatt mellom 5 og 12 elever. Dette er en hobby som gir flotte opplevelser, og vi har et godt miljø med veldig hyggelige folk, lover Arvid Lura.

Redaktør -