Stavanger Danse Centers freestylekurs.
For tretti-førti år siden var det danseskole i andre etasje i jernbanestasjonen. I mange år har lokalene stått tomme. Nå har Stavanger Danse Center tatt opp tråden og skal sørge for at Stavangerfolket får vrikket på seg
- Til sammen har våre instruktører 60-70 års erfaring med dans. Vi er alle utdannede trenere og alle er myndige. Det er ikke sekstenåringer som skal ta over timene hos oss. Vi skal sørge for at dans er noe for alle, forteller Steven Karlsson, som startet Stavanger Danse Center med sin samboer, Tone Skavås, i januar i år.
Han og en av trenerne ved dansesenteret, May Rita Sunde, ønsker at flere skal få øynene opp for dans også som treningsform:
- Folk som trener dans, lærer å mestre kroppen bedre. Man får utviklet balanse, styrke og smidighet. Dette kan også overføres til andre idretter, sier Sunde.
Karlsson legger til at idrettsutøvere bruker dans for å utvikle seg. Landslagsutøverne i slalåm på nittitallet var blant dem som tydde til dansen for å få forbedret flyten på ski. Nordmenn ligger ikke på verdenstoppen i koordinasjon og kan derfor ha godt av dansen.
Ikke bare trim
Men det er ikke bare trimmen som er viktig ved dansen:
- Dans er trening uten at man tenker på det. Det er først og fremst kjekt og sosialt. Det er et aspekt vi ønsker å fokusere på. Det er gøy å bevege seg til musikk, sier Karlsson.
Det er også litt forskjell på hvorfor menn og kvinner danser:
- Mange menn bruker dansen som en måte å treffe damer på. Det er det ingen tvil om, sier Karlsson og ler.
Han forteller at de skal legge enda større vekt på det sosiale ved dansen til høsten.
- Når vi er ferdig med en kurskveld, tar vi turen ut sammen og tester det vi har lært. Vi har for eksempel gått på dit det danses Salsa, etter Salsakurs. Men et problem er at utestedene i byen ikke ser poenget med dans, for da drikker folk mindre. Derfor lager de dansegulv på størrelse med frimerker.
Mange former
I lokalene i sentrum skal det være ufattelig mange typer dans framover. Stepping, line dance, swing, salsa, sportsdans, breakdance, freestyle, discojazz, hip hop og musikaldansing er noen eksempler. I tillegg skal det satses på de aller yngste med barnedans.
- Vi ønsker at alle fra fem år og oppover skal finne en dans de liker, her hos oss og satser derfor bredt, sier Karlsson som selv er tidligere Norgesmester i swing.
Karlsson kunne tenkt seg at rushet til danseskolen var enda større enn det er i dag. Men tror at Stavangers innbyggere vil komme seg i gang snart.
TV-hjelp
TV-programmer som Dansefeber og Skal vi danse, sørget for at det norske folk satt benket foran skjermene. En av lærerne ved skolen deltok i dansefeber. Eric Nærbø har spesialisert seg på breaking og gikk ut i fjerde runde av den televiserte dansekonkurransen. Karlsson forteller at programmene har gjort dans kulere, og til høsten forventer han økt pågang.
- Da disse programmene gikk, var det ikke oppstart på kurs, vi har derfor fått en del henvendelser på privattimer fra folk som ikke kan vente til høsten for å starte med dans. Men når høstkursene starter, tror jeg det er mange som kommer strømmende.
Men er dans noe for nordmenn, undrer Ledaals utsendte.
- Ja! Utvilsomt. Dans har tidligere vært viktig i Norge. Det er ikke mer enn tretti år siden at leikarring og gammeldans gikk av moten. Men populariteten til dans går veldig i bølgedaler, dette ser vi på verdensbasis. Nå er dans på vei opp over hele kloden.
Redaktør -