Enhver frivillig organisasjon trenger ildsjeler for å få hjulene til å gå rundt. Henning Lillejord er en slik ildsjel i Lura Idrettslag.
- Da vi flyttet til Lura i 1991, tok det ikke lang tid før jeg ble med i idrettslaget. Guttungen ville begynne å spille fotball, og da var det naturlig at jeg stilte opp. Siden den gang har jeg liksom bare blitt værende, forteller ildsjelen Lillejord. Og i dag, 13 år etter, kan han se tilbake på en rekke verv og roller i idrettslaget. Lillejord har vært trener i de aldersbestemte klassene, foreldrekontakt og hatt flere styreverv på en gang. I dag er han lagleder på juniornivå og er kasserer i idrettslagets hovedstyre.
- Det er flere enn meg som har hatt to-tre styreverv på en gang, så akkurat det er det ikke noe spesielt med. Det var da heller ikke vervene som gjorde at jeg engasjerte meg i idrettslaget, det var heller en kjærlighet til fotball og idrett generelt. Vervene kom med på lasset, forklarer han.
Diplomatisk
I ordboka er definisjonen på en ildsjel ”en som er fylt av en brennende iver og begeistring for noe”. Ved første øyekast virker ikke Lillejord som en person som oppfyller definisjonen. Han virker særdeles rolig og beskjeden, hvert ord blir stillferdig formulert. ”Diplomatisk” er et ord som nok kan benyttes som en betegnelse på Lillejord.
- Jeg blir svært sjelden sint og har et ganske rolig temperament. Men det hender nok at jeg kan ta litt av, forteller han.
Og i det han begynner å prate om idrettslagets betydning i bydelen, er som om det tar fyr i tørt gras.
- Sist jeg sjekket, hadde Lura IL 771 aktive medlemmer. I tillegg kommer alle trenere, ledere og oppmenn. Det gjør at cirka en av seks beboere på Lura har befatning med idrettslaget. Ingen tvil om at Lura IL spiller en viktig sosial støttefunksjon i nærmiljøet, påpeker Lillejord.
- Det sosiale miljøet er en av grunnene til mitt engasjement. Da vi flyttet hit, ble jeg raskt kjent med masse mennesker. Man kan vel si at jeg fikk mitt lokale nettverk gjennom idrettslaget. Lura er en bydel med mange tilflyttere, og det er derfor ekstra viktig å ha lokale foreninger som gjør at folk kan bli kjent med hverandre. Lura IL er en bydelsklubb som ikke alltid skal være resultatorientert. Det er viktigere å ha et tilbud til folk flest.
Stril
I det daglige sysler Lillejord med IT i Conoco Phillips. Han liker ikke å bruke betegnelsen ingeniør, og under tvil lander han på tittelen ”konsulent” på spørsmål om yrkeslivet. Som ung spilte han en god del fotball hjemme på Osterøy i Hordaland, men i dag er fotballstøvlene lagt på hylla og sykkelen er hentet fram. I tillegg står turorientering på programmet, i hvert fall når det begynner å bli varmt i været.
- Når man har et relativt travelt program, er det viktig å finne tid til trening. Og for meg er det da individuelle treningsformer som passer best. Da kan jeg trene når det passer inn i timeplanen, sier han på avslepent strilamål.
- Jeg får nok aldri noen ekte Sandnes-dialekt. Ikke at det er noe mål i seg selv. Men når jeg er hjemme på Osterøy får jeg alltid kommentarer på at jeg har lagt om på talemåten min. Så språket mitt er vel verken fugl eller fisk. Men jeg må vel si at jeg er stril. Definisjonen på hvem som er stril er fra gammelt av om man måtte bruke mer enn en dag på å ro til Bergen. Og Osterøy er nok minst en dag med roing fra Bergen, smiler han.
Drømmenes teater på Lura
Det sosiale nettverket er viktig for Lillejord, likeledes er fotball. Nylig var han i Manchester med en kamerat som feiret et rundt år.
- Jeg er ikke av den typen som springer ut og kjøper krystallvaser tilfolk når de fyller år. Derfor samlet vi sammen noen kroner slik at gaven ble en tur til Manchester United og Old Trafford. Jeg fant ut at jeg også ville bli med siden jeg aldri tidligere hadde vært på kamp i England. Så der satt vi på ”Theatre of dreams” og drømte oss vekk og fikk massevis av inspirasjon til å utvikle Lura stadion. Det hadde vært noe det, et Old Trafford på Lura, ler Lillejord.
Frank Bertelsen