Mor og sysken til Namelok
Ståle Anda oppdaget en liten Maasai-jente som lå og dro seg etter albuene i kuskiten. Hun var lam fra livet og ned. Han klarte rett og slett ikke å bare gå fra henne. Det var for sju år siden. Nå har han bygget opp organisasjonen Tumeini i Tanzania.
Den unge eventyreren og idealisten dro alene til Tanzania da han var 23 år gammel. Han bodde blant lokalbefolkningen og underviste i landbruksteknikk.
- Du blir nok lettere preget av opplevelser når du er ung. Når du bor alene i et lokalsamfunn så kommer du skikkelig på innsiden av både kulturen og språket, sier Anda som i dag er 51 år. Han behersker swahili flytende. I seks år ble han i landet og jobbet for Norad og Norsk Folkehjelp.
- Jeg var to og et halvt år i en leir for spedalske. Jeg var med og bygde opp landbruket slik at de spedalske kunne fø seg selv. Jeg startet også en landbrukskole slik at de kunne få et fortrinn i forhold til andre siden de var handikappede. Så var jeg også i en periode lærer i en videregående skole der jeg underviste i landbruksfag. Senere drev jeg et landbruksverksted i en flyktningleir for sørafrikanske flyktninger fra ANC. Jeg reiste hjem i 1990, sier Anda. Det var det året ANC ble legalisert i Sør-Afrika.
Maasai-jenten
Siden har Anda ved flere anledninger reist tilbake til landet. Og det var på en av disse turene at han kom over den lille Maasai-jenta som var lam fra livet og ned.
- Hva skjedde videre med henne?
- Vi hadde ikke hjerte til å forlate henne. Vi fikk samlet inn penger på Orstad skole. Det var rundt juletider for sju år siden. Så fikk vi sendt henne på sykehuset hvor hun fikk operert føttene, og fikk en rullestol. Vi fikk private til å ta seg av henne, og i perioder var hun på rehabiliteringssenter. Men vi fant ikke noe sted for henne å bo. Maasaienes hus og levesett er ikke for de med rullestol. Det er nomader med små hus, og det var ikke noe liv for henne å bo hjemme. Vi samlet derfor sammen mer penger, og begynte å bygge et hus til henne, og få folk til å ta seg av henne. Siden har det bare utviklet seg, forklarer Anda.
Tumeini betyr håp
Dermed var altså prosjektet Tumaini født. Navnet har de hentet fra det swahiliske språket, og det betyr ”håp”. Anda er fortsatt idealist, men det eventyrlystne fra ungdomsårene er erstattet med realisme.
- Vi ser jo at behovet er endeløst, både på grunn av aids og fordi foreldre ikke har råd til å ta seg av handikappede unger. Det er jo foreløpig et lite prosjekt, men vi forstetter å bygge. Nå har vi bare tre barn inne, og det er plass til åtte. Men vi kan ikke ta inn hvem som helst.
- Hvilke barn er det dere tar sikte på å få inn?
- En kombinasjon av handikappede og foreldreløse. Det er vårt mål, sier Anda.
- Du sier ”vi”. Hvem andre er med i dette prosjektet?
- Vi har laget et styre her i Norge som består av tre personer. Vi har registeret oss i Brønnøysund og laget en organisasjon for å få det i ordnede forhold. En tidligere kollega i Tanzania tar seg av styringen der nede sammen med sin far. Vi må ha to organisasjoner, en der nede og en i Norge som kan svare til de to myndighetene, forklarer Anda.
- Vi har ansatt to damer som husmødre, og en nattevakt/gartner. Det er velig gode folk. Det siste året har jeg vært nede fire ganger, sier Anda som til daglig er sosiallærer på Orstad barne- og ungdomsskole.
Redaktør -