Hvite busser" til Polen

Rogaland Røde Kors Ungdom satte den 27. juni kursen for Polen og konsentrasjonsleiren Auschwitz. I god Røde Kors-ånd skulle vi ned for å se hvor alle grusomhetene foregikk rundt 2. verdenskrig. Dette for å danne et grunnlag for videre arbeid innen internasjonal humanitær rett, som vi ser blir brutt gang etter gang i våre dager.

Reisen gikk via Danmark og Sverige til Polen. Mandagskvelden var vi fremme i Krakow, og allerede dagen etter skulle vi til de fryktede leirene som vi alle har sett på TV og film før: Auschwitz og Birkenau. Det var med ærefrykt at vi gikk inn i det tidligere SS-kvarteret, hvor det var laget et lite ”museum” med veggaviser fra krigens hendelser, vi fikk se en film om området rundt Auschwitz og Birkenau, hvordan ting ble forandret under krigen og de grusomme hendelsene som hadde funnet sted her.

Da vi stod i porten inn til Auschwitz var det helt ufattelig å tenke at forferdelige hendelser hadde funnet sted her. Solen skinte, alt var grønt og frodig, grusveiene var fine og bygningene høye, gamle og majestetiske. Vi fikk et innblikk i levevilkår under krigen. Mest inntrykk gjorde kanskje haugene av kofferter, hår, sko, briller og klær som var utstilt i museet. Vi ble fortalt at dette var kun en liten brøkdel av alt som ble konfiskert fra dødsdømte fanger. Fangene ble skutt, hengt eller gasset ihjel.
Gasskammeret lå like utenfor gjerdet av selve leiren. Her var det avkledningskamre, og montert dusjhoder i taket på selve gasskammeret. Disse var aldri koblet til vann. I naborommet fantes forbrenningsovnene hvor SS ble kvitt kroppene etter at gassingen var gjennomført. Det var en taus gjeng ungdommer som vandret bort til bussen etter dette besøket.

Etter en veldig kort busstur var vi fremme i den såkalte Auschwitz II, Birknau. Her gikk det et gufs gjennom alle. Dette var et område som var forferdelig stort, det var ikke mange av bygningene som stod igjen, men de som stod gjorde inntrykk. Jernbanespor gikk gjennom hovedinngangen og delte seg i to lenger inne, like ved gasskamrene. Det er anslått at det i løpet av årene som leiren var virksom ble henrettet et sted mellom 1,1 og 1,5 millioner mennesker her, hovedsakelig jøder.
Etterhvert som vi gikk rundt ble himmelen mørkere og mørkere, innen vi nådde kvinne- og barneleiren øste regnet ned. Vi søkte ly inne i den ene brakken. Her var det barnetegninger på veggene fra den tid det bodde barn her. Det var kaldt og det blåste. Og vi frøs. Dette var i slutten av juni. Tankene gikk da tilbake til hvordan fangene må ha hatt det om vinteren under krigen. Her inne lå folk i båser delt i tre etasjer, i hver etasje lå det ni kvinner, dette var murte båser med treplanker som underlag, de som lå nederst lå på gulvet med stein under seg.

Vi dro videre til Berlin for å besøke konsentrasjonsleirene Ravensbrück og Sachsenhausen. I disse leirene bodde de fleste norske fangene under krigen. I Sachsenhausen ble fangene brukt til testforsøk. En av testene gjaldt skosåler, og fangene ble tvunget til å traske i timevis på forskjellige underlag. Testløypa eksisterer den dag i dag, og vi fikk prøve den.
Den siste leiren vi besøkte var Ravensbrück. Dette var en kvinneleir, hvor mange norske kvinner ble holdt som fanger. Det første synet var utrolig vakkert; et flott vann, med en stor park rundt, masse roser og en by i det fjerne på den andre siden av vannet. Besøket ble avsluttet med en roseseremoni ved monumentet ved parken. Dette gjorde stort inntrykk på alle, og var en følelsesmessig fin avslutning av våre leirbesøk.
Mens Sachsenhausen i SS-ledelsens øyne var mønsterleiren, forbildet for andre konsentrasjonsleirer, var Ravensbrück den første permanente kvinneleiren. Drøyt 100 norske kvinner ble sendt til Ravensbrück, mens over 2.400 norske menn ble tvunget gjennom porten til Sachsenhausen i krigsårene. Ni av kvinnene og over 200 av mennene kom ikke tilbake til Norge.

Fangeantallet økte stadig. I Sachsenhausen nådde det toppen i januar 1945, da rundt 58.000 fanger var trengt sammen på leirområdet. Til sammen i de to leirene ble over 330.000 fanger registrert i perioden leirene eksisterte. Nærmere 200.000 døde, enten som følge av drap - eller av matmangel og utmattelse etter hardt tvangsarbeid i leirene eller krigsindustrien. Ravensbrück og Sachsenhausen og deres såkalte utekommandoer leverte tusenvis av slavearbeidere til produksjon av krigsmateriell.

I tillegg til besøk i leirene var vi i saltgruvene i Krakow. Her var vi mange hundre meter under jorden og fikk se skulpturer og rester av gammel tids håndverk. Dette var et friskt pust i det ellers så alvorlige programmet på turen med "Hvite busser". Vi hadde også en tur til gamle ærverdige Krakow, hvor vi fikk gå rundt i byen, kikket på Mariakirken og andre severdigheter. En flott by. Vi fikk også anledning til å se oss litt rundt i Berlin. Dette var en kort, men opplevelsesrik tur for noen. Der var teletårn, Berlinmuren, Brandenburger Tor, det nye SAS-hotellet og undergrunnsbanen noen av severdighetene som ble observert.

For oss i Røde Kors Ungdom var dette en opplevelsesrik tur hvor vi lærte masse om hva som foregikk under andre verdenskrig, men også masse om hva som skjer i dag. Vi fikk en forståelse for hva som er viktig å huske på også i krig. Vi fikk se at Geneve-konvensjonene hadde blitt brutt kraftig dengang, men også at brudd på disse konvensjonene skjer i dag. En fin gjeng ungdom som var med på turen har blitt oppmerksom på krigens regler, og ønsker å gjøre en innsats for å forhindre gjentakelse av slike grusomheter.

Redaktør -